Taxi 2 ble nylig tilkjent 15,7 millioner i erstatning fra Oslo kommune. Oslo kommunes langvarige diskriminering av Taxi 2 ble ikke akseptert av tingretten.
Advokat Thor Christian Moen i Advokatfirmaet Forsberg, som førte saken for Taxi 2, er fornøyd med utfallet.
– Dommen viser at det kan få konsekvenser når kommunen ikke følger forvaltningslovens regler om saksbehandling, sier Moen. – Kommunens ansatte var inhabile til å treffe de aktuelle avgjørelsene, og det ble også begått vesentlige feil ved forståelsen av forvaltningsloven og kontraktsrettslige forhold mellom næringsdrivende.
Når det gjelder inhabiliteten, knyttet denne seg til at Taxi 2 i 2005 ble fratatt et betydelig antall drosjeløyver, som så ble gitt videre til det nyopprettede City Taxi. Her fant retten at det forelå vel nære forbindelser mellom eieren av City Taxi og en sentral person i kommunen. Uten disse kontaktene ville det ikke blitt opprettet noen ny sentral og Taxi 2 ville beholdt løyver og inntektene av disse. Videre fant retten at kommunen endret reglene for overgang mellom drosjesentralene for å sikre at den nye sentralen kunne overta ytterligere løyver. Retten aksepterte ikke at kommunens ansatte ga konsesjoner til sine venner eller at de endret regelverket til glede for de samme bekjente.
Det andre hovedspørsmålet knyttet seg til at kommunen våren 2009 gav en rekke løyvehavere rett til å bytte sentral fra Taxi 2 til andre sentraler. For å sikre en viss kontinuitet hos sentralene kan løyvehavere i utgangspunktet bare bytte sentral hvert annet år. Dersom sentralen vesentlig misligholder sine forpliktelser overfor løyvehaveren, kan det likevel gis overgang tidligere.
Løyvehaverne hevdet overfor kommunen at sentralen misligholdte sin plikt til å betale ut penger fra kredittkjøring (kjøring på kredittkort der oppgjør går via sentralen), mens sentralen mente at det ikke forelå noen forfalt gjeld. Kommunen fant at dette ga løyvehaverne rett til overgang uten å sjekke med Taxi 2 om det faktisk forelå noe slikt mislighold.
– Vårt syn var at kommunen ikke kunne fravike det kontradiktoriske prinsipp, og at begge parter i konflikten måtte høres før kommunen fattet en avgjørelse. Retten var enig i vårt syn og dømte kommunen til erstatning, sier Moen. Han påpeker også at retten syntes det var pussig at kommunen i sin saksbehandling viste til bruddstykker av avtaleverket som forelå mellom partene uten å ta hensyn til helheten i dette.
Saken er ikke rettskraftig og det gjenstår derfor å se om kommunen anker.
