Hydro kom seg ikke ut av sin kontraktsbaserte plikt til å levere konsesjonskraft til Hordaland og Rogaland. Skade på stålrør på grunn av vanntrykk i fjellet var ikke force majeure.
Høyesteretts dom gjaldt et krav om erstatning fra Hordaland og Rogaland fylkeskommuner for tap som følge av manglende levering av konsesjonskraft. Leveringsstansen på 10 måneder skyldtes skade på et stålrør i vanntilførselen til kraftverket. Vanntilførselen gikk gjennom en høytrykkssjakt i 45 graders vinkel fra starten 380 meter over havet og ned til nivået for turbinene på 68 meter. Den øverste del av sjakten var en betongfôret kanal med diameter fire meter før den gikk over i et 288 meter langt stålrør med diameter 3,5 meter.
Stålrøret var dimensjonert for å tåle et vanntrykk fra fjellet rundt røret tilsvarende 100 meters vannhøyde. Det var på det rene at dette var ansett for å være tilstrekkelig etter den kunnskapen som forelå da kraftverket ble bygd i 1963. Likevel ble det lagt til grunn som overveiende sannsynlig at skaden på stålrøret skyldtes at trykket på røret var høyere enn det røret var dimensjonert for.
Hydro anførte at de hadde opptrådt forsvarlig ved byggingen av kraftanlegget, og at det høye vanntrykket som forårsaket rørledningens sammenbrudd, var en ytre og overraskende hendelse. Hydro hevdet derfor at de var fri for ansvar for brudd på leveringsplikten på grunn av force majeure.
Høyesterett fastla først det generelle innholdet i force majeure-begrepet før de deretter gikk inn på en konkret vurdering av sakens faktiske hendelser. Det er akseptert i juridisk teori og rettspraksis at en ekstraordinær, utenfrakommende og upåregnelig hendelse kan frita en part for erstatningsansvar ved mislighold av en avtale. Videre er det vilkår at hendelsen ligger utenfor det en avtalepart objektivt sett kan kontrollere. Naturkatastrofer, krig og landsomfattende streiker er blant de klassiske eksemplene på force majeure-hendelser som anses å være utenfor en parts kontroll.
I denne saken var det ikke snakk en typisk force majeure-hendelse. Stålrøret til Hydros kraftverk var dimensjonert for et vanntrykk på 100 høydemeter, mens det samlede fallet i sjakten var på 312 høydemeter kunne medføre høyere trykk. Selv om Høyesterett var enig i at dimensjoneringen var fullt ut forsvarlig ut fra kunnskapen på det aktuelle tidspunktet, så var feildimensjoneringen objektivt sett innenfor det Hydro kunne kontrollere. Hendelsen var altså ikke noe som kan sies å komme utenfra, men kunne ha blitt unngått dersom Hydro hadde lagt inn en trygghetsmargin ved dimensjoneringen i tilfeller av uventet høyt vanntrykk. Hydro måtte derfor betale erstatning til Hordaland og Rogaland fylkeskommuner.
Mia Hoff
Praktikant@forsberglaw.no
