Et aksjeselskap kan godt ha bare én aksjonær, og eneeieren kan også velge seg selv som enestyre. Dette kan imidlertid by på utfordringer ved beslutninger om transaksjoner mellom selskapet og aksjonæren.
Aksjeloven krever ikke mer enn ett styremedlem, og det er ikke noe til hinder for at det er eneaksjonæren som sitter i enestyret. Det kan utnevnes et varamedlem for styret, men dette er det ikke noe krav om. Selskapet må heller ikke ha en daglig leder, og styret, ved eneaksjonæren, vil da også være ansvarlig for den daglige driften i selskapet. Det vil si at en eneaksjonær i prinsippet vil kunne være ansvarlig for all beslutningstagning i selskapet alene. Utfordringen her oppstår i forbindelse med aksjelovens krav om styremedlemmenes habilitet i behandlingen av spørsmål som har særlig betydning for styremedlemmet eller nærstående. Hvis styremedlemmet har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken, skal medlemmet avstå fra å delta i behandlingen.
En typisk situasjon hvor spørsmålet om habilitet kommer på spissen er der hvor en eneaksjonær som også er eneste styremedlem, ønsker å overdra en privateid gjenstand med virkelig verdi som er større enn 2,5 % av balansesummen i selskapets siste godkjente årsregnskap. I dette tilfellet må styret godkjenne avtalen og utarbeide en redegjørelse for avtalen og en erklæring om gitte forhold ved avtaleinngåelsen. Styremedlemmer som var inhabile ved styrets behandling av saken, kan imidlertid ikke signere eller datere disse dokumentene. Spørsmålet blir derfor hvordan man skal håndtere dette når styremedlemmet er inhabilt og ikke kan utstedte dokumentene, og det heller ikke er andre som kan påta seg disse oppgavene i selskapet.
Det er antatt i juridisk teori at inhabilitetsreglene ikke får anvendelse på transaksjoner mellom selskapet og aksjonæren i selskaper hvor enestyret også er eneeier. Andenæs legger til grunn at “inhabilitetsreglene må ses som en beskyttelse av aksjonærene, og kan ikke likestilles med lovens regler til beskyttelse av kreditorinteresser. Det er derfor ingen grunn til å anvende inhabilitetsreglene hvor hensynet til aksjonærinteressene ikke gjør seg gjeldende.” Aarbakke oppsummerer ved å gi uttrykk for at “synspunktet er at det i slike tilfeller ikke gjør seg gjeldende noen interessekonflikt mellom selskapet og den ene aksjeeieren.”
Inhabilitetsreglene skal beskytte aksjonærenes interesser. Kreditorenes interesser beskyttes gjennom reglene om styreansvar og kravet til egenkapitalen i selskapet. I de tilfellene der det er en eneaksjonær som sitter alene i styret, vil ikke styremedlemmets interesser og aksjonærenes interesser være i konflikt, nettopp fordi det er samme person som sitter i de to organene. Med andre ord er oppfatningen at en eneaksjonær som også er eneste styremedlem ikke vil være inhabil til å ta beslutninger i selskapet.
I selskaper med to eller noen få aksjonærer gjelder imidlertid habilitetsreglene, slik at man her må passe på at beslutninger ikke blir tatt med deltagelse av inhabile styremedlemmer.
Ole Morten Huseby
omh@forsberglaw.no
