Daglig leder og styreleder i en bruktbilforretning hadde ikke ført regnskap for virksomheten i to år og fire måneder. Høyesterett anså unnlatelsen som grov og skjerpet straffen til 120 dagers fengsel, men det kunne blitt mer.
Rent faktisk var det ikke tvil om at den tidligere daglige lederen og styrelederen hadde latt være å sørge for at det ikke ble ført et fullstendig og ajourført regnskap for bruktbilvirksomheten fra januar 2016 til det ble åpnet konkurs i mai 2018. I denne perioden var det overført minst 22 millioner kroner til selskapets konti, noe som hadde gjort det vanskelig for skatteetaten å fastsette skatt og mva. For dette ble den daglige lederen dømt til 90 dagers fengsel i tingretten, mens lagmannsretten reduserte straffen til 60 dagers fengsel.
Saken ble anket til Høyesterett, som vurderte om straffen skulle skjerpes, særlig med tanke på om overtredelsen måtte anses som grov. Tiltalen gjaldt brudd på straffelovens § 393 om grov regnskapsovertredelse og bokføringslovens § 7 om plikt til bokføring av alle opplysninger som er nødvendige for å kunne utarbeide pliktige regnskapsføring og spesifikasjoner av pliktig regnskapsføring. Grov regnskapsovertredelse har en strafferamme på fengsel i inntil seks år.
Høyesterett la vekt på at overtredelsen var begått gjennom lang tid, og at tidsforløpet måtte ses i sammenheng med at virksomheten omsatte for betydelige beløp. Selskapet hadde omsatt for omkring 35 millioner kroner i den perioden i den perioden det ikke var ført regnskap for. Høyesterett la også vekt på at 4,5 millioner kroner fra selskapets salg av biler var satt inn på daglig leders private konto uten at det fantes regnskapsmateriale som dokumenterte at beløpe var tilbakeført til selskapet. Endelig la Høyesterett vekt på at myndighetenes kontroll av virksomheten er blitt vanskeliggjort som følge manglende regnskapsføring. Selskapet leverte heller ikke selvangivelse for de aktuelle årene, og skatteetaten har ikke vært i stand til å beregne skatt.
Lagmannsretten hadde funnet at daglig leders forsømmelse ikke var grov, og at han bare kunne dømmes for vanlig regnskapsovertredelse, bl.a. fordi han etter hvert hadde forsøkt å få orden på regnskapene ved å engasjere regnskapskyndige. Høyesterett var likevel ikke i tvil om at regnskapsovertredelsen var grov. Det var heller ikke formildende ved straffutmålingen at daglig leder hadde engasjert regnskapskyndige i et forsøk på å rydde opp. Selv om det ikke var bevist at daglig leder hadde ødelagt eller fjernet bevis, var det ikke mulig å fremskaffe regnskapsmateriale.
Høyesterett satte straffen til 120 dagers fengsel, men bemerket at mye talte for at straffen burde vært strengere. Aktor hadde imidlertid lagt ned påstand om 120 dagers fengsel og ikke tatt opp spørsmålet om strengere straff under saken. Høyesterett nøyde seg derfor med “bare” 120 dager. Det er grunn til å tro at påtalemyndigheten merker seg dette signalet, og at det vil bli langt ned påstand om vesentlig strengere straff for lignende overtredelser i nye saker.
Ole Morten Huseby
omh@forsberglaw.no
