Koronapandemien har ført til anstrengt likviditet og svekket egenkapital for mange selskaper. Kravene til forsvarlig egenkapital er likevel ikke endret, og styremedlemmer må sørge for at selskapet har forsvarlig egenkapital.
Siden mars har samfunnet vårt endret seg betraktelig. En rekke virksomheter har måttet stenge dørene, og andre har hatt store utfordringer som følge av de strenge begrensningene som myndighetene har innført. Mange selskaper har allerede begjært oppbud, og andre er usikre på om det er grunnlag for videre drift. For noen er det kanskje fristende å lene seg på at situasjonen er usikker for alle, og håpe på bedre tider – og det snart. Men det er ikke alltid tilrådelig.
Styremedlemmer i både store og små selskaper må være seg sitt ansvar bevisst, også i dagens situasjon. Aksjeloven krever at styret holder seg orientert om selskapets økonomiske situasjon, slik at selskapet til enhver tid har den egenkapitalen og likviditeten som er forsvarlig for selskapet ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Styret har plikt til å handle ikke bare når egenkapitalen er tapt i sin helhet, men dersom det må antas at egenkapitalen er blitt lavere enn forsvarlig. Styret må da innkalle generalforsamlingen innen rimelig tid med forslag om tiltak for å rette på situasjonen.
Selskapet har også en plikt til å handle lojalt ovenfor sine avtaleparter. Har ikke selskapet midler til å gjøre opp neste regning, skal avtaleparten normalt orienteres om det.
Når en leverandør ikke får oppgjør fra selskapet, kan leverandøren tenkes å se etter andre som kan dekke tapet. Denne andre kan fort bli styrets medlemmer. Etter aksjeloven kan styremedlemmer bli erstatningsansvarlige for tap som f.eks. en leverandør er påført dersom styremedlemmet ved å opptre uaktsomt er ansvarlig for tapet.
Dette gjelder særlig dersom selskapets egenkapital er tapt, eller selskapet ikke kan gjøre opp sine regninger. Styret må aktivt forsøke å bedre selskapets økonomiske situasjon, også i vanskelige tider. Forholder styret seg passivt, uten å overholde sine handleplikter, kan veien i ettertid være kort til å konstatere at styrets medlemmer har handlet uaktsomt.
Styret bør derfor sørge for å ha en løpende og åpen dialog med selskapets kreditorer, og det bør holde seg orientert om og anvende aktuelle støtteordninger. Et generelt håp om en snarlig retur til «normalen» er neppe tilstrekkelig.
Hvis egenkapitalen er i ferd med å bli lavere enn forsvarlig, og det ikke er realistisk for generalforsamlingen å rette på situasjonen, typisk ved at eierne skyter inn mer kapital, må styret vurdere en styrt avvikling eller eventuelt begjære oppbud. Et alternativ til dette kan imidlertid være å søke om rekonstruksjon etter den midlertidige rekonstruksjonsloven (se egen sak).
Tonje Nesheim
tn@forsberglaw.no
