Krav fra EU kan medføre alkoholreklame i TV-sendinger rettet mot Norge. Norge må sannsynligvis godta EU-direktivet om audiovisuelle medietjenester.
Direktivet om audiovisuelle medietjenester ble vedtatt i EU i 2007. Direktivet er relevant også for EØS-avtalen og må derfor implementeres i norsk rett. Norge har imidlertid ønsket særlige unntak, og implementeringen har derfor tatt tid. Årsaken til at norske myndigheter ønsker å gjøre unntak, er bl.a. at direktivet åpner for alkoholreklame.
Også i dag er norsk rett på dette området regulert av EU- og EØS-rett. Det gjeldende TV-direktivet gir mulighet for Norge til å legge restriksjoner på sendinger fra andre land som er direkte rettet mot et norsk publikum, og hvor innholdet i sendingen bryter med norsk rett. Dette er f.eks. tilfellet med alkoholreklame. Etter de nåværende norske reglene er det bare tillatt å formidle sendinger med alkoholreklame fra utenlandske kanaler til norske seere hvis sendingene ikke er spesielt rettet mot Norge. Det vil si at det er tillatt å formidle f.eks. en tysk TV-kanal til norske seere hvis denne sender reklame for tyske eller internasjonale alkoholmerker og ikke sender på norsk språk.
Det er denne reservasjonsmuligheten som direktivet om audiovisuelle medietjenester nå fjerner. Artikkel 3 i direktivet fastsetter en plikt til å sikre mottaksfrihet, samt et forbud mot å legge restriksjoner på sendinger fra andre land. Det er disse bestemmelsene som gir grunnlag for oppfatningen om at EU kan påtvinge Norge alkoholreklame, og som norske myndigheter har søkt å få unntak fra. Et slikt unntak har hittil ikke vært mulig å få i stand, og EU- kommisjonen skal i det siste ha reist sterk kritikk mot norske myndigheter for å trenere implementeringen. Direktivet er altså på vei inn i norsk rett, og vi kan forberede oss på alkoholreklame på TV.
Direktivet medfører ingen totalharmonisering, men legger til grunn en minstestandard som alle EU- og EØS-land må oppfylle. Det er ingen grunn til å frykte ville tilstander på norske TV-skjermer som følge av direktivet. F.eks. fastsetter artikkel 9 at alkoholreklame ikke kan være direkte rettet mot mindreårige, samt at slik reklame ikke skal oppfordre til umåteholdent forbruk av alkoholholdige varer.
En følge av at direktivet fastsetter minstestandarder, er at det enkelte land kan ha strengere regler for TV-stasjoner i eget land. Norge vil altså kunne opprettholde forbudet mot alkoholreklame på TV for TV-stasjoner i Norge. Resultatet av dette er at norske forbrukere vil kunne få alkoholreklame fra andre EU- og EØS-land, og da fortrinnsvis for alkoholprodukter fra disse landene, mens reklame for norske produkter i større grad vil være avskåret. Norske produsenter vil i mindre grad ha ressurser til å kjøpe reklameplass for norske alkoholmerker på de store utenlandske kanalene. De norske aktørene i alkoholbransjen har derfor ikke uttrykt noen stor begeistring for de nye reglene.
Tonje Nesheim
tn@forsberglaw.no
