Da koronakrisen satte inn i vår, fikk vi en midlertidig lov om rekonstruksjon som skal være et alternativ til gjeldsforhandling og konkurs. Erfaringene så langt er at man bør fremme en slik søknad før problemene blir for store.
Den midlertidige rekonstruksjonsloven erstatter reglene om gjeldsforhandlinger i konkursloven. Rekonstruksjonsloven gjelder bare til og med 31.12.2021. Rekonstruksjon innebærer at et foretak (også enkeltpersonforetak) eller selskap kan få ryddet opp i sine gjeldsproblemer uten å gå konkurs. Loven tar sikte på å hjelpe ellers levedyktige virksomheter som nå trues av konkurs. En rekonstruksjonsforhandling åpnes av retten etter begjæring enten fra skyldneren eller en kreditor.
En rekonstruksjon kan enten være frivillig eller gjennomføres som tvangsakkord. Loven gir flere virkemidler i forhandlinger med kreditorene enn det man hadde i konkursloven. En viktig forskjell fra gjeldsforhandlingsreglene er at loven åpner for å kunne gjøre midlertidig unntak fra det offentliges fortrinnsrett for krav på skatt og merverdiavgift. Det som ellers skiller rekonstruksjon fra gjeldsforhandling, er særlig at
- forhandlinger om rekonstruksjon vil kunne innledes tidligere enn ved gjeldsforhandling, mens skyldneren fortsatt har midler igjen,
- det vil bli lettere å vedta en rekonstruksjonsplan med flere mulige løsninger enn ved gjeldsforhandling,
- det gis større adgang til helt eller delvis salg av virksomheten og omgjøring av gjeld til aksjekapital,
- det åpnes for å få pantesikkerhet for lån til finansiering under rekonstruksjonen med prioritet foran alle andre panthavere (superprioritetslån) og
- skyldnerens beskyttelse mot åpning av konkurs og gjennomføring av tvangsdekning under rekonstruksjonsforhandling styrkes.
Erfaringene etter at loven har virket et drøyt halvt år er at det kommer en del søknader om rekonstruksjon, og at en del av rekonstruksjonsforslagene blir stadfestet. Skal man ha mulighet til å få til en rekonstruksjon, er det viktig at man har en fornuftig og strukturert søknad. Den største utfordringen er ofte at forslagene fremmes for sent – problemene har blitt for store. Det er ofte svært krevende å ha likviditet og personellmessige ressurser til å holde virksomheten i gang mens forhandlingene om en rekonstruksjon gjennomføres. Forhandlingene i seg selv er ofte kostbare da de aller fleste trenger bistand fra eksterne rådgivere som advokater, revisorer mv.
De ressurser som kreves, ikke minst pengemessig, medfører at rekonstruksjon i første rekke passer for større aksjeselskaper og enkeltpersonforetak. Mindre aksjeselskaper med aksjekapital ned mot lovens minstekrav på kr. 30 000, og hvor eierne ikke har stilt personlige garantier, bør heller vurdere om selskapet skal slås konkurs. Da kan eierne heller bruke den kapitalen de ellers måtte tilføre aksjeselskapet for å gjennomføre en rekonstruksjonsforhandling til å etablere et nytt selskap som kan starte opp ny virksomhet med blanke ark.
Ved rekonstruksjon i et enkeltpersonforetak vil imidlertid en vellykket rekonstruksjon medføre at eieren blir kvitt en del av den gjelden vedkommende har personlig ansvar for. Det kan gjøre rekonstruksjonen til et godt alternativ.
Vi bistår med ytterligere informasjon og råd om en slik løsning.
Jens I. Kobro
jik@forsberglaw.no
