Høyesterett fant nylig at Norsk Hydro ikke reklamerte i tide ved å klage over kvaliteten på en løpende leveranse. I sak nr. 2 fant Høyesterett at den absolutte reklamasjonsfristen på fem år for forbrukere ikke gjelder ved mislykket utbedring.
Norsk Hydro kjøpte tauekrokmuttere fra Kina til bruk i støtfangere. Victocor Technologies SA skulle legge korrosjonshindrende belegg på mutterne. Det var avtalt strenge presisjonskrav for tykkelsen av belegget. Victocor la for tykt belegg på krokene, og dette var en mangel.
Spørsmålet var om Hydro hadde reklamert i tide.
Våren 2009 ble det klart at avvikene ikke skyldtes feil med selve krokene levert fra Kina, men at problemene måtte skyldes belegget. Hydros erstatningskrav gjaldt tidsrommet fra 16. mars til 4. august 2009. Hydro hadde innhentet en rapport fra SINTEF, som viste at variasjonen i tykkelsen av belegget var ”rather significant” sammenlignet med den avtalte tykkelsen.
Etter Hydros innkjøpsvilkår skulle Hydro ”issue a written notice of defect … within reasonable time of its discovery.” Dette sier ikke noe detaljert om hva meldingen skal inneholde, og Høyesterett drøftet derfor kravet om hva som skal for at en melding skal utgjøre en reklamasjon ut fra den ulovfestede bakgrunnsretten.
En klar reklamasjon kom først i februar 2010, noe som åpenbart var for sent. Spørsmålet var dermed om en e-post av 15. juni vedlagt SINTEF-rapporten utgjorde en reklamasjon. Emnet for e-posten var ”quality alert regarding coating thickness”. Høyesterett fant at dette sammenholdt med den tidligere kontakt mellom partene var å anse som en løpende dialog om kvalitetsproblemene og ikke fylte kravene til en reklamasjon.
En melding om at man ikke er fornøyd med kvaliteten, er altså ikke tilstrekkelig. Kjøper må si klart fra at man reklamerer over en mangel, og antagelig også at man vil gjøre mangelskrav gjeldende.
Saken mellom Star Autoco Lørenskog AS og en bilkjøper gjaldt reklamasjon over rust bl.a. i dørene på en Mercedes som ble kjøpt i november 2003. Rusten ble oppdaget i 2005 og utbedret i juni 2006. I juli 2009 oppdaget kjøper at det på ny var kommet rust i dørene, og reklamerte på ny i august 2009.
Etter forbrukerkjøpslovens § 27 må kjøperen reklamere innen rimelig tid etter å ha oppdaget mangelen, men det gjelder en absolutt reklamasjonsfrist på fem år dersom kjøpsgjenstanden er ment å vare vesentlig lenger enn to år. Spørsmålet var dermed om den nye reklamasjonen i juli 2009, over fem og et halvt år etter at bilen ble kjøpt, var fremsatt for sent.
Begge parter prosederte på at den absolutte frist på fem år gjaldt for det nye forholdet, men kjøper hevdet at det gjaldt en ny femårsfrist fra tidspunktet for den første utbedringen, altså fra juni 2006.
Høyesterett falt ikke for denne problemstillingen og fant at det ikke var grunnlag i ordlyden i forbrukerkjøpslovens § 27 for at den absolutte femårsfristen for reklamasjon gjaldt ”på ny” når det allerede var reklamert over den mangelen som viser seg ikke å være tilstrekkelig utbedret. Den alminnelige regelen om at det må reklameres innen rimelig tid etter at mangelen – i dette tilfellet den mislykkede utbedringen – blir oppdaget, gjelder likevel tilsvarende. Her hadde bilkjøperen reklamert raskt etter at rusten i dørene ble oppdaget på ny og fikk derfor medhold.
Per Forsberg
pf@forsberglaw.no
