Høyesterett avgjorde nylig at en part som ikke har innrettet seg på en avtale, ikke kan tilbakekalle avtalen etter den såkalte re integra-regelen hvis grunnen til tilbakekallet er etterfølgende misligholdspreget adferd fra motparten.
Spørsmålet var om Nordisk Utleie AS og Idium AS hadde inngått en bindende avtale om at Idium skulle utvikle en internettside for Nordisk Utleie, og om Nordisk Utleie i tilfelle kunne tilbakekalle avtalen etter regelen om tilbakekall av løfter re integra. Alle rettsinstansene fant at det var inngått en bindende avtale, og det interessante spørsmålet var derfor om Nordisk Utleie kunne tilbakekalle aksepten av avtalen. Nordisk Utleie var den gang et nystartet selskap som ikke ville komme i gang med sin virksomhet før nettsiden var på plass.
Avtalen ble inngått 30. april 2014, slik at Idium kunne fakturere og inntektsføre avtalen i april måned. Idium sendte allerede samme kveld faktura med krav om betaling av et beløp som viste seg å være for høyt. Det skulle holdes et oppstartsmøte 2. mai, men møtet fant ikke sted. Nordisk Utleie purret på møte flere ganger i løpet av den neste uken. Først 9. mai lovte Idiums kontaktperson å ringe tilbake påfølgende mandag. Den 10. mai sendte Nordisk Utleie en e-post om at selskapet takket nei til videre samarbeid. Nordisk Utleie påberopte at det var sendt en uriktig faktura og viste også til den manglende oppfølgningen fra Idiums side.
Høyesterett kom til at Nordisk Utleie ikke kunne trekke seg fra avtalen etter re integra-regelen. Regelen er ikke lovfestet, men knyttes til en analogisk anvendelse av avtalelovens § 39 andre setning. Re integra-regelen innebærer at en avtalepart i unntakstilfeller kan trekke et løfte tilbake (i dette tilfellet Nordisk Utleies aksept av avtaletilbudet) selv om den andre parten har fått kunnskap om løftet. Det er da et vilkår at den andre parten ikke har “indrettet sig”etter løftet, noe Idium ikke hadde gjort, og at “særlige grunde tilsiger det”.
De grunner som Nordisk Utleie påberopte, var omstendigheter som ikke forelå da avtalen ble inngått, men som oppsto etterpå, nemlig at faktura ble sendt med et noe for høyt beløp, og at Idium ikke sørget for et innledende møte som avtalt. Høyesterett fant at også omstendigheter som først oppstår etter at løftet er gitt, kan tas i betraktning etter re integra-regelen. Det avgjørende var likevel at Idiums opptreden bar preg av mislighold avavtalen. Dette bør normalt håndteres etter reglene for sanksjoner mot mislighold. Selv om Høyesterett ikke ville utelukke at omstendigheter som bærer preg av mislighold kan gi grunnlag for å kalle tilbake løfte, skal det i praksis svært mye til. Nordisk Utvikling fikk derfor ikke medhold i at de kunne kalle aksepten av avtalen tilbake.
Per Forsberg
pf@forsberglaw.no
