Fildelere vil ikke lenger kunne gjemme seg bak IP-adressen. Kulturdepartementets forslag til nye virkemidler som vil styrke rettighetshavernes kamp mot ulovlig fildeling og andre krenkelser av opphavsretten er nå ute på høring.
Opplysning om identiteten bak IP-adresser
Bakgrunnen for forslagene er at rettighetshaveren normalt kan finne frem til hvilken IP-adresse som er brukt i forbindelse med piratkopiering, men det er kun internettilbyderen som vet hvem som står bak den aktuelle IP-adressen. Internettilbyderen har i henhold til ekomloven i utgangpunket taushetsplikt om hvem som har benyttet IP-adressen på det tidspunkt opphavsrettskrenkelsen skjedde. Unntak fra taushetsplikten gjelder i dag overfor påtalemyndigheten og som vitneprov i rettssaker.
Et praktisk problem for rettighetshaveren har vært at påtalemyndigheten de senere år ikke har prioritert denne type saker og benytte seg av adgangen til å kreve identiteten opplyst. Uten identiteten til innehaveren av abonnementet er det praktisk umulig for rettighetshaverne å forfølge nettpiraten sivilrettslig med erstatningssøksmål.
En endring i problemet med å finne frem til personen bak IP-adressen kom som følge av Høyesteretts kjennelse i den såkalte Max Manus-saken hvor domstolene, til tross for taushetsplikten i ekomloven, kom til at internettleverandøren pliktet å opplyse om hvem som skjulte seg bak IP-adressen som filmen var lastet opp til nettet fra. Hjemmel for utleveringsplikten ble funnet i tvistelovens regler om bevissikring utenfor rettssak.
Departementet mener nå at det bør gis egne regler om utlevering av slike opplysninger i åndsverkloven, og har foreslått regler som skal regulere domstolenes vurdering av spørsmålet. Den praktiske fremgangsmåten blir at den krenkede rettighetshaver anlegger sak mot internettilbyderen der hvor internettilbyderen er hjemmehørende. Før retten treffer sin avgjørelse, skal retten be Post- og teletilsynet uttale seg om hvorvidt identiteten bør opplyses. Dette vil ikke forsinke saksgangen vesentlig ettersom det er meningen at tilsynet skal instrueres fra departementet om å avgi sin uttalelse innen tre virkedager etter at saken er brakt inn for tilsynet.
Selv om tilsynet skal høres, er det imidlertid domstolen som avgjør om identiteten skal avsløres ved å ”avveie hensynet til abonnenten mot rettighetshaverens interesse i å få tilgang til opplysningene, sett hen til krenkelsens grovhet, omfang og skadevirkninger.”
Det er rettighetshaveren som må dekke internettilbyderens kostnader med saken. Internettilbyderen skal en måned etter at identiteten ble utlevert, gi opplysning til abonnenten om at opplysningene er utlevert.
Pålegg om blokkering
Departementet har foreslått at internettilbyderen skal kunne pålegges å hindre tilgang til materiale som krenker opphavsrett m.m. Vurderingstemaet for om det skal gis pålegg, vil være om ”det i stort omfang gjøres tilgjengelig materiale som åpenbart krenker opphavsrett…”. Det er et noe strengere kriterium enn det som er avgjørende for spørsmålet om opplysning om identiteten bak IP-adresser. Det er foreslått at enten Medietilsynet eller domstolene skal avgjøre spørsmålet.
Varselbrev
Det er også luftet om det skal etableres en ordning hvor abonnenten varsles om at det er begått ulovligheter fra den IP-adresse som tilhører abonnementet. Her er imidlertid departementet foreløbig skeptisk fordi en slik ordning vil medføre både store praktiske problemer og vanskelige prinsipielle spørsmål i forbindelse med personvern.
Terje Hensrud
th@forsberglaw.no
