Mange tenker nok at norsk rett regulerer arven, også om man f.eks. har flyttet utenlands på sine gamle dager. Sånn er det ikke alltid. Tidligere var reglene om norsk internasjonal arverett uskrevne. I den nye arveloven er slike regler lovfestet.
Etter den nye arvelovens § 78 er det arveretten i landet der den avdøde hadde sitt «vanlige bosted» som gjelder. Tidligere var det avdødes siste såkalte «domisil» som gjaldt, og terskelen for når man anses arverettslig bosatt i et land, er noe senket. Arvelovutvalget sier i forarbeidene at «vanlig bosted» er der man «har sentrum for livsinteressene sine».
Fortsatt vil man kunne ta brodden av den verste vinterkulden ved å ta opphold i f.eks. Spania hver høst uten å bli arverettslig flyttet. En student på utveksling vil heller ikke miste sin arverettslige tilknytning til Norge. Er man f.eks. utstasjonert fra arbeidsgiver over lengre tid eller er pensjonist og flytter til Spania, anses man derimot kanskje som arverettslig emigrert.
Hvis arvelater dør i sitt nye «vanlige bosted», reguleres arven av dette landets rett. Nordmenn som flytter utenlands over lengre tidsrom eller med tanke på permanent flytting, bør derfor vurdere om det bør gjøres endringer i det eventuelle norske testamentet de har skrevet før de flyttet.
Som hovedregel omfattes hele arven av den loven som blir gjeldende – både i innland og utland, fast eiendom og annet. Reglene får også betydning for bl.a. pliktdel mm. Antagelig også for uskifte, som er en særlig ordning i Norge og som få andre land har. Arveregler er kulturelle og verdibaserte, og det er store forskjeller selv innad i Europa.
Offentlig skifte skal etter § 85 som hovedregel skje ved domstolen der avdøde hadde siste «vanlige bosted». Norske domstoler kan dermed avvise saker på grunn av manglende adgang til å behandle arveoppgjøret, selv om norsk arving har begjært skifte i Norge.
I ny arvelov § 79 er det innført adgang for arvelater til å bestemme at arven skal avgjøres etter loven der arvelater er eller har vært statsborger. Det er imidlertid kun utenlandske statsborgere med «vanlig bosted» i Norge som kan velge å beholde arveretten i statsborgerskapslandet, selv om arvelovutvalget foreslo større valgfrihet for flere. Valget må skje ved testament. Norske statsborgere i Norge kan ikke velge – de må underkaste seg norsk arverett.
Norske statsborgere med «vanlig bosted» i utlandet er ikke regulert i arveloven. Norske statsborgere med vanlig bosted i EU har valgadgang etter EUs arveforordning 650/2012. Rettstilstanden utenfor EU beror på retten i det enkelte landet.
Nordiske arveforhold reguleres særskilt i Nordisk arvekonvensjon. Bl.a. har arvelater større valgfrihet om hvilket lands lov som skal gjelde, og det er egne regler for fast eiendom.
Jens I. Kobro og Kasper Aunan
jik@forsberglaw.no
