Lov om god handelsskikk i dagligvarebransjen er etter lang tids diskusjon vedtatt. Beskyttelse av partenes investeringer og opprettelse av et dagligvaretilsyn er blant nyhetene for dagligvarebransjen.
Handelsskikkloven, som ventelig trer i kraft 1. januar 2021, gjelder ikke for salg til forbruker, men er utelukkende rettet mot næringsaktørene i dagligvarebransjen. Loven tar sikte på å skape effektive forhandlinger og kontrakter mellom dagligvareleverandørene og kjedene, noe Stortinget mener vil gi mer samfunnsøkonomisk effektive løsninger.
Selv om loven kun retter seg mot dagligvarebransjen, mener lovgiver likevel at også forbrukere vil kunne ha fordeler av den nye loven. I formålsparagrafen fremgår det at loven skal «ivareta forbrukernes interesser ved å fremme redelighet, forutberegnelighet og lojalitet i kontraktsforhold mellom næringsdrivende i dagligvarebransjen.»
I England er det forlengst opprettet et dagligvaretilsyn som har «overvåket» dagligvareaktørene. Loven kopierer denne ordningen og innfører et norsk dagligvaretilsyn som skal ha ansvar for veiledning, megling og informasjonsarbeid for å få næringsaktørene til å opptre i samsvar med loven. Dagligvaretilsynet er foreslått samlokalisert med Forbrukertilsynet. Tilsynet har kompetanse til å gi pålegg om opplysninger, treffe vedtak om påbud og forbud og kan ilegge tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Dagligvaretilsynet er forslått samlokalisert med Forbrukertilsynet.
Nytt i loven er også krav om beskyttelse av partenes investeringer slik at en part ikke må opptre på en måte som er i strid med berettigede forventninger som har oppstått hos motparten i kraft av avtalen.
Loven inneholder ellers en generalklausul som bestemmer at næringsdrivende i dagligvarebransjen ikke skal foreta handlinger som strider mot god handelsskikk. Her gjenspeiler loven det alminnelige prinsippet om krav til lojalitet i kontraktsforhold og bestemmer at god handelsskikk skal være «basert på redelighet, forutberegnelighet og lojalitet». Dessuten vil loven også fungere som et supplement til læren om opplysningsplikt i kontraktsforhold ved at partene skal legge frem opplysninger som de kjenner til, og som de har grunn til å tro er av betydning for den annen part. Unntak gjøres dog for forretningshemmeligheter.
Handelsskikkloven inneholder også andre regler av velkjent type. Markedsføringslovens forbud mot etterligning av produkter og kataloger osv. er gjenkjennelig i handelsskikklovens forbud mot etterligninger (kjennetegn, produkter kataloger, reklamemidler mv) som må anses som urimelig utnyttelse av en annens innsats, og som kan føre til fare for forveksling.
Dag Thorstensen
dt@forsberglaw.no
