Den nye loven om arv- og dødsboskifte trer i kraft fra 1. januar 2020. Loven erstatter arveloven fra 1972 og dødsboskiftereglene i skifteloven fra 1930. Endel regler er nye, men mye er uendret.
Mye har endret seg siden 1970-tallet. Vi lever lenger og har større formuer som skal fordeles ved arv. Samboerskap fremfor ekteskap og barn med forskjellige partnere er mer vanlig. Oppfatningen av hva som er rettferdig kan ha endret seg noe med årene. Et sentralt formål med den nye loven er at den skal være enklere å forstå.
Det fleste av reglene i den gamle arveloven er beholdt i den nye loven. I tillegg til språklig modernisering inneholder den nye loven likevel flere nye regler sammenlignet med den gamle arveloven.
Mest omtalt før loven ble vedtatt var forhøyelse av pliktdelsarven. Etter den gamle arveloven var pliktdelsarven aldri større enn 1 MNOK til hvert av barna. Den nye minstesummen er 15 G. For tiden utgjør grunnbeløpet kr. 100 000. Pliktdelsarven blir dermed ca. kr. 1,5 millioner.
Formkravene som gjaldt for opprettelse av testamenter, blir stort sett videreført. En praktisk endring av formkravene for opprettelse av testamenter er at vitnene ikke lenger må være til stede sammen når de bevitner underskriften.
Regelen om at arvelateren ikke kunne disponere over eiendeler av større verdi enn den delen av arven som oversteg pliktdelsarven er ikke videreført. Heretter kan arvelateren bestemme at en livsarving skal få pliktdelsarven utdelt i kontanter. Videre kan arvelateren gi en livsarving rett til å få arven utdelt som en bestemt eiendel, også om eiendelen er verdt mer enn arvingens andel av arven mot at livsarvingen betaler det overskytende til boet.
Den nye loven inneholder også i større grad lovregler om privat skifte.
Ole Morten Huseby
omh@forsberglaw.no
