Habilitet har vært mye fremme i den politiske nyhetsdekningen den siste tiden. Men habilitet er like viktig for andre yrkesgrupper som dommere og styremedlemmer. Her er noen råd om hvordan du kan unngå å behandle saker hvor du burde fratre.
Ordet habilitet kommer av det latinske ordet «habilis», som betyr «passende, dyktig». En person er habil når vedkommende oppfyller de egenskaper som loven krever for å kunne uføre en viss handling for eksempel fatte en beslutning med rettslig virkning. En person er inhabil når vedkommende ikke kan behandle en sak på grunn av sin tilknytning til saken eller personer som vil kunne bli berørt av sakens utfall. Et typisk eksempel vil være at en dommer ikke kan behandle en sak der han har et nært slektskapsforhold til en av partene. Faren for inhabilitet gjør at en dommer er pålagt alltid å spørre partene om de har innvendinger mot hans rolle saken.
Formålet med habilitetsreglene er å sikre upartiske avgjørelser og dermed bidra til å opprettholde troverdigheten og tilliten til den som treffer beslutninger. Reglene skal sørge for at beslutningstager har en fri og ubundet innstilling til saken som behandles. Har man særlige personlige interesser i sakens utfall, oppstår risiko for at denne tilknytningen kan få innflytelse på utfallet av saken. Hvis en beslutningstager i et kollegium mangler habilitet, blir beslutningen ugyldig dersom beslutningstagerens deltagelse kan ha innvirket på beslutningen. For dommere og forvaltningstjenestemenn vil inhabilitet vanligvis alltid føre til at beslutningen blir ugyldig.
Det avgjørende for om en beslutningstager er inhabil, er om det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til beslutningstagerens upartiskhet. Hvis slike forhold foreligger, kan man ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av den aktuelle saken.
Enten du er beslutningstager som ansatt i en offentlig virksomhet, eller fatter beslutninger som medlem av styret for et privat selskap eller organisasjon, bør du vurdere din habilitet basert på følgende kontrollspørsmål.
- Foreligger det vennskaps- eller motsetningsforhold mellom deg og den som blir direkte berørt av det du bestemmer eller er med på å bestemme?
- Er det nære kollegiale relasjoner mellom deg og berørte parter?
- Er du på noen måte selv direkte berørt eller part i saken?
- Har du nær tilknytning til noen som er berørt av saken?
- Er du gift, samboer eller forlovet med en part?
- Er du fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part?
- Er du i slekt- eller svogerskap med en part?
- Har du ledende stilling eller styreverv eller vesentlig eierposisjon i et selskap/forening/stiftelse som er part i saken?
- Innebærer saken en særlig fordel eller ulempe for deg eller noen som du har nær personlig tilknytning til?
Hvis svaret er ja på et av spørsmålene ovenfor, foreligger det mest sannsynlig inhabilitet. Du kan da ikke delta i beslutninger som berører den aktuelle person, sak, organisasjon, selskap m.v.
I kollegiale organer, for eksempel et styre, bør habilitetsspørsmål behandles i møte. Hvis du kommer til at det kan foreligge «særegne forhold» for deg i den aktuelle saken, må du selv reise spørsmål om din habilitet. Møteleder skal da ta opp spørsmålet før saken behandles. Den inhabile må fratre, og eventuelt varamedlem tiltrer. Et folkevalgt organ avgjør selv om et medlem er inhabilt og stemmer over habilitetsspørsmålet.
Dag Thorstensen
dt@forsberglaw.no
