Justisdepartementets høringsforslag om standardisert personerstatning innebærer både ”tak” og ”gulv” for beregning av tap i fremtidig inntekt. Inntekter over 19 G (kr. 1,56 mill) vil ikke gi erstatning, mens tap for inntekter under 5 G uansett beregnes etter årsinntekt på 5 G.
Utgangspunktet etter gjeldende rett er at skadelidte skal ha erstattet sitt fulle tap. Departementet påpekte i mandatet til høringsutvalget at dette prinsippet har medført tildels tidkrevende, konfliktfylte og kostbare prosesser. Departementet peker på at det derfor samfunnsøkonomisk kan lønne seg å legge om systemet til standardiserte erstatningssummer.
Et hovedprinsipp i forslagene er at erstatning for tap i fremtidig inntekt knyttes til Folketrygdens grunnbeløp (kr. 82 122 pr. mai 2012). Skadelidtes inntekt på skadetidspunktet utgjør et visst antall G, som brukes til å avlese skadelidtes tap i fremtidig inntekt ved å gå inn i tabeller som angir erstatningssummen basert på skadelidtes alder og inntekt da skaden skjedde.
For tap i fremtidig inntekt skal inntekter over 19 G pr. år (ca. 1,55 mill.) ikke gi rett til erstatning. Samtidig skal alle skadelidte som har tilknytning til arbeid og utdannelse, få erstatningen beregnet ut fra minst en inntekt på 5 G pr. år (ca. 410 000 kr.), uavhengig av om skadelidte faktisk har eller kan påregnes å få en slik inntekt.
Etter gjeldende rett gjelder det allerede et unntak fra regelen om utmåling av full erstatning ved utmåling av standardisert erstatning for skade på barn og for ménerstatning. For ménerstatning foreslås det ikke store endringer, men en interessant nyordning er innføring av erstatning for smerte eller sykdom som ikke gir krav på ménerstatning. Smerteerstatning utmåles med 0,007 G for hver av de første syv dagene tilstanden varer, deretter med 0,0025 G for hver dag. Smerteerstatning kan utbetales også om det ikke foreligger sykdom, forutsatt at skadelidte er utsatt for ”betydelig smerte”. Som eksempel nevnes at f.eks. markert smertefulle allergiske reaksjoner på hårbehandling kan gi krav på erstatning.
For barn heves grensen for standardisert erstatning fra 16 til 19 år. Inntektstap til og med det året skadelidte fyller 21 år erstattes med et antall G som fastsettes i en forskrift, mens beregningsgrunnlaget settes til en standardisert inntekt på 6 G pr. år fra året etter at skadelidte fylte 21 år.
For allerede lidt tap skal det fortsatt utmåles full erstatning, også for høyere inntekter. Det er nok mange som har forståelse for ønsket om å standardisere erstatningene for å redusere kostnadene og tiden det tar å få en avgjørelse av krav på tap i fremtidig inntekt. Men det er nok ikke alle som har like stor forståelse for at det overhodet ikke skal kunne gis erstatning for inntektstap ut over 19 G pr. år.
Per Forsberg
pf@forsberglaw.no
