Advokatbistand ved avtaleinngåelser kan ofte fremstå som kostbart. Hvorfor ikke la kunstig intelligens, på engelsk «Artificial Intelligence» («AI»), hjelpe deg fremfor dyre advokater?
Vår kunde ønsket å inngå en avtale med et firma som bruker kunstig intelligens for å kartlegge blant annet internasjonale markedsmuligheter for bedrifter. Vi snakker altså om et firma med topp ekspertise på AI (heretter kalt AI-firmaet). Da deres AI-løsning krevde innsyn i sensitiv informasjon, utarbeidet vi en tilpasset konfidensialitetsavtale som ble oversendt til AI-firmaet.
Responsen på avtaleforslaget strakk seg over to A4-sider. AI-firmaet hadde brukt AI til å vurdere avtalen, og denne identifiserte en rekke «røde flagg», dvs. bestemmelser som ble vurdert som helt uakseptable.
Begreper som «svært uvanlig og uakseptabelt» gikk igjen i begrunnelsen for at avtaleklausuler ikke kunne aksepteres.
Vi i Advokatfirmaet Forsberg gikk gjennom tilbakemeldingen.
Vår konklusjon var helt entydig: Ingen av de «røde flaggene» kunne være problematiske for AI-firmaet. Endringer som var foreslått ville ikke gi dem en bedre avtale. AI argumenterte jo overbevisende, ingen tvil om det, men bommet nærmest fullstendig på kontraktsretten. Slik ordlyden var, og med basis i alminnelige avtalerettslige prinsipper, hadde AI-firmaet allerede oppnådd akkurat det de ønsket, uten å gjøre noen endring i avtalen. Det var med andre ord tydelig at AI-verktøyet ikke hadde kompetanse til å vurdere avtalen.
Vi fikk oss derfor en jobb med å gi grunnleggende opplæring i kontraktsrett. Punkt for punkt forklarte vi vår kunde og AI-firmaet hvorfor tilbakemeldingen som var generert av kunstig intelligens var irrelevante. Straks dette var gjort, ble avtalen akseptert av AI-firmaet uten en eneste endring.
Vi i Advokatfirmaet Forsberg bruker selv kunstig intelligens som et støtteverktøy. Dette kan være et godt hjelpemiddel om man evner å stille relevante spørsmål og, ikke minst, har juridisk kompetanse til å kvalitetssikre svarene AI gir. AI har f.eks. en tendens til å finne på svar dersom den kommer til kort. Av erfaring ser vi f.eks. at AI ofte begrunner sine argumenter med dommer som overhodet ikke eksisterer, og dette kan være vanskelig å oppdage uten juridisk ekspertise.
Videre kan kunstig intelligens eksempelvis aldri erstatte de taktiske vurderingene og det menneskelige skjønnet, som ofte er avgjørende i jussen. Når rettskilder skal vektes og avveies mot hverandre, slik som i avtaletolkning, kommer derfor ofte AI til kort. Det er også viktig å huske på at AI ikke alltid baserer seg på oppdaterte kilder, herunder siste rettspraksis eller lovendringer.
Ukritisk bruk av AI i juridiske spørsmål kan føre til langt mer alvorlige konsekvenser enn i vår historie. Feilvurderinger fra AI kan blant annet resultere i ubalanserte avtaler til fordel for motparten, noe som ofte kan bli dyrere enn å engasjere en advokat. I verste fall kan dette føre til krevende reforhandlinger og økt risiko for rettslige tvister. I tillegg har AI verken ansvar, taushetsplikt eller evne til å utvise juridisk skjønn og taktiske vurderinger, noe som gjør at viktige nyanser og etiske hensyn lett kan overses.
Denne lille historien fra vår hverdag mener vi viser at man skal tenke seg om minst to ganger før man lar AI overta advokatjobben. For å gjøre en sammenligning: Du blir ikke en god romanforfatter av å beherske et tekstbehandlingsprogram, men det er fortsatt et viktig hjelpemiddel for forfattere.
Artikkelen er skrevet av Erik Rosen, partner og styreleder i Advokatfirmaet Forsberg AS sammen med advokatfullmektig Guro Tolfsen.
