Staten kan tjene på lang saksbehandlingstid i saker der utfallet kan gjøre Staten erstatningspliktig. Har du et mulig erstatningskrav mot Staten, kan du risikere å måtte ta ut søksmål samtidig som forvaltningssaken pågår.
Høyesterett avgjorde tidligere i år spørsmålet om hvorvidt foreldelsesfristen begynner å løpe før forvaltningssaken er endelig avgjort i tvister hvor erstatningskrav mot det offentlige bygger på at et forvaltningsvedtak er beheftet med ansvarsbetingende feil.
Bakgrunnen for saken var flere vedtak om merverdiavgift og skatt som til slutt endte opp med søksmål mot Staten i 2019 for økonomisk tap som følge av ugyldige vedtak. To enkeltpersonforetak ble i 2011 ilagt merverdiavgift og tilleggsavgift for deler av virksomheten. Vedtakene ble påklaget, og i 2014 ble de opphevet. Deretter ble personforetakenes skatteligninger for 2009 endret i 2015. Igjen ble vedtakene påklaget, opphevet og til slutt omgjort i 2017. Da søksmålet ble reist, hadde det altså gått i underkant av to år siden forvaltningssaken var endelig avgjort, men henholdsvis fem år siden de første vedtakene ble opphevet og fire år siden skattyterne mottok endringsvedtakene.
Krav på skadeserstatning eller oppreising foreldes tre år etter den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Foreldelsesfristen avbrytes blant annet hvis fordringshaveren tar rettslige skritt mot skyldneren. Det er med andre ord av vesentlig betydning for en mulig erstatningsberettiget når fristen begynner å løpe og når vedkommende tar ut søksmål.
Høyesterett la til grunn at foreldelsesfristen kan begynne å løpe før forvaltningsvedtaket som er grunnlaget for kravet er ferdig klagebehandlet, og eventuelt før vedtaket blir omgjort i klagesaken. Det avgjørende for om fristen begynner å løpe, er skadelidtes kunnskap om skaden og den ansvarlige. Kunnskapen må omfatte samtlige betingelser for erstatning, altså kunnskap om ansvarsgrunnlaget såvel som om tapet og årsakssammenhengen mellom feilen og tapet. Om lovens kunnskapskrav er oppfylt, vil alltid avhenge av en konkret vurdering i den enkelte sak.
I noen tilfeller vil skadelidte ikke få kunnskap om de feilene som gjør forvaltningsvedtaket ugyldig før ved klageinstansens behandling. Da begynner foreldesfristen ikke å løpe før ved klageinstansen vedtak. Høyesterett la på den annen side til grunn at den skadelidte ofte vil ha tilstrekkelig kunnskap om omstendighetene som danner grunnlaget for kravet allerede gjennom underinstansens vedtak. Dersom begrunnelsen for klagen er den samme som klageinstansen legger avgjørende vekt på i sin avgjørelse, vil ikke klagebehandlingen gi skadelidte noen ytterligere opplysninger. I slike tilfeller vil foreldelsesfristen derfor begynne å løpe allerede ved underinstansens vedtak.
Er man ikke sikker på når man tilstrekkelig kunnskap om skaden og tapet og årsakssammenhengen og følgelig når fristen begynner å løpe, kan man altså risikere at fristen er utløpt før forvaltningssaken er avgjort. Dette innebærer at man kan bli nødt til å ta ut søksmål mot Staten mens forvaltningssaken fortsatt pågår.
Kirsti H. Marthinsen
Praktikant@forsberglaw.no
