Mange virksomheter opplever nå at de ikke får varer eller tjenester fra leverandører eller at de selv ikke kan levere som normalt. I hvilken grad suspenderer koronaviruset kontraktsforpliktelser?
Force majeure eller vis major (større krefter) er en romerrettslig betegnelse på omstendigheter utenfor menneskelig kontroll og som det derfor på forhånd er klart at mennesker ikke kan avverge.Ved force majeure vil den normale adgangen til å kreve oppfyllelse av kontrakten bortfalle så lenge force majeure-sitasjonen varer, med mindre annet er avtalt.
Mange kontrakter inneholder imidlertid en force majeure-klausul som regulerer hvilke situasjoner som representerer force majeure og hvilke virkninger dette skal ha. Om koronaviruset fritar for forpliktelser, må da i utgangspunktet avgjøres på bakgrunn av en konkret tolkning av kontraktens definisjon av force majeure. Det er ikke uvanlig at epidemier og/eller pandemier inngår i definisjonen av force majeure som eksempler på situasjoner som dekkes av begrepet. Etter vår vurdering er det mye som tilsier at et omfattende koronautbrudd og de restriksjonene som myndighetene har iverksatt vil kunne kvalifisere som en force majeure-begivenhet uavhengig av om det spesielt er nevnt i kontrakten.
Betingelser for fritak som følge av koronaviruset
Det avgjørende er om konsekvensene som virusutbruddet medfører gjør det umulig eller ekstraordinært vanskelig å oppfylle kontrakten. Dersom hindringene skapt av virusutbruddet skal være ansvarsfriende som force majeure kreves det i utgangspunktet (1) at kontraktsparten ikke burde ha forutsett hindringen ved kontraktsinngåelsen, og (2) at kontraktsparten heller ikke med rimelighet kunne forventes å unngå eller overvinne følgene av hindringen.
Betingelse (1) medfører at oppfyllelse av kontrakter som er inngått etter at utbruddets omfang ble allment kjent, må oppfylles som forutsatt, og partene vil være avskåret fra å påberope seg korona-problemene som force majeure. Det betyr også at for nye kontrakter som inngås mens utbruddet ikke er under kontroll, bør partene ta et klart forbehold som knytter seg til oppfyllelseshindringer som følge av koronaviruset.
For betingelse (2) kreves det normalt ikke at det er fysisk eller praktisk mulig å komme rundt hindringen. Hvor langt en kontraktspart må strekke seg for å overkomme eller unngå virkningene av virusutbruddet, er avhengig av en konkret og skjønnsmessig vurdering av hva som er forholdsmessige tiltak. Kravene vil måtte avpasses etter hvilke konsekvenser som en ikke-oppfyllelse av en kontraktsforpliktelse plikt vil ha for kontraktsmotparten.
Virkninger av at koronaviruset utgjør force majeure
Virkningene av force majeure må alltid vurderes med utgangspunkt i kontraktens regulering av virkningene. Hvis kontrakten er taus, gjelder normalt følgende prinsipper:
Varslingsplikt: En part som er rammet, må varsle medkontrahenten om at han som følge av en force majeure-situasjon en er forhindret fra å oppfylle sine kontraktsforpliktelser. Det bør varsles straks, og man kan miste adgangen til å påberope force majeure og/eller bli erstatningsansvarlig for det tap medkontrahenten påføres ved å varsle for sent.
Bortfall av misligholdssanksjoner: Hvis levering er forhindret av force majeure, vil medkontrahenten som hovedregel være avskåret fra å kreve erstatning for forsinkelse eller dagbøter. Motparten kan på sin side ha rett til å holde tilbake betaling grunnet den manglende leveringen. Det vil normalt ikke være adgang til å kreve retting eller utførelse av garantiarbeider så lenge kontraktsmotparten er forhindret fra å utføre slikt arbeid.
Heving: Heving vil som hovedregel ikke være avskåret dersom forsinkelsen som følge av force majeure-situasjonen likevel utgjør et vesentlig mislighold. Force majeure-klausuler inneholder ofte bestemmelser som angir hvor lenge force majeure-situasjonen må vedvare før kontrakten kan heves.
Kostnader:Hvis kontrakten ikke angir noe annet, vil partene som hovedregel selv måtte dekke kostnader som påløper i forbindelse med en force majeure-situasjon.
Dag Thorstensen
dt@forsberglaw.no
