Næringsdepartementet foreslår å gjøre det enklere å finansiere kjøp av aksjene i et selskap når kjøper er aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Høringsforslaget likestiller andre aksjeselskaper med eiendomsaksjeselskaper.
En lovendring i 2013 skulle gjøre det enklere å yte finansiell bistand ved erverv av aksjer eller rett til erverv av aksjer i selskapet mot sikkerhet i selskapets eiendeler. Etter en forskrift til loven gjelder et unntak for rene eiendomsselskaper som ikke har annen virksomhet. Andre aksjeselskaper må derimot søke Nærings- og fiskeridepartementet om unntak.
Forenklingen har ikke fungert så godt som forventet. I praksis er det vanskelig å få til slik finansiering siden omfanget av sikkerheten bare kan være innenfor utbyttegrunnlaget i selskapet, og siden kjøper må stille sikkerhet for pantet. Et selskap kan ha relativt store verdier som kunne vært pantsatt, men samtidig ha lite rom for utbytte. Videre vil det i praksis være sjelden at kjøper av selskapet har tilstrekkelige egne verdier som kan stilles som «retursikkerhet» for det pant som oppkjøpsselskapet kan stille med
En høyesterettsdom fra 2013 har dessuten skapt usikkerhet om når eiendomsaksjeselskaper er innenfor unntaket i forskriften, og for andre typer oppkjøp er søknadsprosessen hos departementet ofte en langdryg affære.
Etter forslaget skal det innføres et generelt unntak fra forbudet mot bruk av selskapets midler til kjøp av selskapet når kjøper er et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Det vil likevel fortsatt gjelde omfattende saksbehandlingsregler som må overholdes for at sikkerhetsstillelsen skal være tillatt. Styret skal bl.a. sørge for at det foretas en kredittvurdering av kjøper, og styrets vedtak om bistand må godkjennes av generalforsamlingen med 2/3 flertall. Videre må det utarbeides en redegjørelse som skal opplyse om den nærmere bakgrunnen for forslaget og hvordan dette kan påvirke selskapet. Dersom styret skulle feile her eller dersom redegjørelsen ikke bygger på en forsvarlig vurdering, sitter nok styreansvaret relativt løst.
Forslaget til endringer retter seg bare mot aksjeselskaper fordi departementet mener at tilsvarende endring i allmennaksjeloven vil være i strid med direktiv 2012/30/EU. Selv om det blir et skille mellom aksjeloven og allmennaksjeloven, er det etter departementets vurdering viktigere å forenkle regelverket for aksjeselskaper enn at reglene skal være fullstendig harmonisert.
Dersom forslaget blir gjennomført, vil det antagelig heretter bli enklere å få lån til oppkjøp av aksjeselskaper. Trolig vil det fremdeles være lettest å få finansiert eiendomsselskaper, men også andre selskaper med eiendeler som kan pantsettes vil kunne bli enklere oppkjøpskandidater.
Thor Christian Moen
