Forbrukere som handler på nettportaler som finn.no, har ikke angrerett. Høyesterett fastslo nylig at kjøp av en bruktbil via finn.no ikke var å anse som fjernsalg, slik at kjøperen ikke hadde angrerett. Kjøperen ble holdt erstatningsansvarlig for selgerens tap som følge av at bilen ble solgt til en lavere pris ved dekningssalg.
For at det skal foreligge fjernsalg og dermed angrerett for kjøperen, må forberedelsen og inngåelsen av avtalen skje via fjernkommunikasjon, som for eksempel telefon eller internett, og selgeren må i sin markedsføring tilby eller oppfordre til avtaleinngåelse på denne måten. Videre er det en forutsetning at selgeren opptrer i næringsvirksomhet, og at kjøperen er forbruker.
Anken til Høyesterett gjaldt spørsmålet om hvorvidt selgeren i sin markedsføring hadde tilbudt eller oppfordret til avtaleinngåelse via fjernkommunikasjon. Lagmannsretten mente at vilkåret var oppfylt, og at kjøper hadde angrerett. Høyesterett kom imidlertid til motsatt resultat.
Høyesterett fastslo at vilkåret innebærer at selgeren enten direkte må oppfordre til avtaleinngåelse via fjernkommunikasjon, eller at markedsføringen må være egnet til å fremkalle bestilling på denne måten. Om en selger bare reklamerer for sine varer med utfyllende opplysninger om varene og informasjon om hvor bestilling kan rettes, har han ikke tilbudt eller oppfordret til avtaleinngåelse via fjernkommunikasjon.
Selgerens markedsføring bestod i at bilen var lagt ut for salg på selgerens nettsider og på finn.no. Annonsen på finn.no inneholdt bilder og informasjon om bilen og kontaktinformasjon til selger, med unntak av e-postadresse. I stedet for at e-postadressen til selgeren var oppgitt, inneholdt annonsen en e-postlenke. Kjøperens bestilling ble gjort via e-postlenken, og det var særlig dette som voldte tvil i saken.
Etter lagmannsrettens oppfatning var e-postlenken egnet til å fremkalle bestilling via fjernkommunikasjon, slik at vilkåret var oppfylt og kjøperen hadde angrerett. Høyesterett var ikke enig. Da e-postlenken ikke hadde noe opplegg for betaling, var den ikke egnet til å fremkalle bestilling via fjernkommunikasjon. E-postlenken var utelukkende én av flere måter å få kontakt med selgeren på. Høyesterett la også vekt på at kjøpet i dette tilfellet gjaldt en bruktbil, en vare som vanligvis ikke kjøpes uten at kjøperen først har sett den. Selgerens hensikt med annonseringen på finn.no hadde derfor bare vært å reklamere for bilen, ikke å få i stand avtale via fjernkommunikasjon.
Avgjørelsen innebærer at kjøp som foretas via nettportaler som finn.no, som ikke har opplegg for betalingsformidling, ikke er å anse som fjernkjøp, slik at kjøperen ikke har angrerett. Dette gjelder selv om avtalen faktisk inngås via fjernkommunikasjon. Kjøperen er da forpliktet av avtalen, og eventuelle brudd på denne kan medføre erstatningsansvar.
Tonje Nesheim
tn@forsberglaw.no
