Forslaget til nye regler om konkurranse-, kunde- og ikke-rekrutteringsklausuler har vært ute på høring. Blir forslaget vedtatt, må arbeidsgiver ha særlig grunn for å avtale konkurranse- eller kunderekrutteringsklausuler og betale kompensasjon hvis de ønsker å bruke klausulen.
Arbeidsgivere bør merke seg at de nye reglene vil gjelde også for gamle avtaler om konkurranseklausuler og kundeklausuler etter en overgangsperiode på ett år. I tillegg til at eventuelle nye avtaler om konkurranseklausuler bør inngås etter de nye reglene, bør arbeidsgivere derfor gjennomgå eksisterende konkurranseklausuler med tanke på å tilpasse dem til de nye reglene.
De nåværende reglene om konkurranseklausuler i avtalelovens § 38 er skjønnsmessige og lite forutberegnelige. Det gjelder ingen uttrykkelige grenser for hvor lenge en slik klausul kan gjøres gjeldende, og det er ikke noe uttrykkelig krav om kompensasjon til arbeidstager, mens både lengden av klausulen og eventuelt vederlag til arbeidstager har betydning for om klausulen vil bli godtatt.
I tillegg til at det må foreligge særlige grunner må arbeidsgiver etter lovforslaget gi arbeidstager en skriftlig redegjørelse innen to uker etter oppsigelsen for hvorfor det foreligger særlige grunner hvis han ønsker å benytte konkurranseklausulen. En viktig endring er det også at arbeidstager vil ha et ubetinget krav på kompensasjon dersom en konkurranse- eller kundeklausul gjøres gjeldende. Det foreslås også en maksimumsgrense på ett års varighet av konkurranse- og avtaleklausuler.
Når det gjelder krav på kompensasjon, vil arbeidstager etter forslaget ha krav på 50 % av lønnen ved oppsigelsen dersom en konkurranseklausul har en varighet på inntil seks måneder. Varer konkurranseklausulen i mer enn seks måneder, skal kompensasjonen utgjøre 100 % av lønnen ved oppsigelsen. Den høye kompensasjonen skal bidra til at arbeidsgiver mer nøye vurderer behovet for å gjøre konkurranse- og kundeklausuler gjeldende.
Ved avgjørelsen av om det foreligger særlige grunner, skal det legges vekt på arbeidsgivers nødvendige behov for vern mot konkurranse, arbeidstagers stilling, lengden på arbeidsforholdet og konsekvensen for arbeidstager av at en konkurranse- eller kundeklausul gjøres gjeldende. Andre momenter enn dette skal etter forslaget ikke være relevante. Hensikten er at det skal fremgå klarere enn før når en konkurranse- eller kundeklausul kan gjøres gjeldende.
I praksis er det nok likevel mulig at domstolenes vurdering av om det foreligger særlige grunner, ikke blir så veldig forskjellig fra vurderingen av om en konkurranseklausul er nødvendig etter de nåværende reglene. I begge tilfeller vil avgjørelsen hovedsakelig bli truffet etter en avveining av hensynet til arbeidsgivers behov for vernet mot konkurranse og hensynet til arbeidstagers mulighet for å forsørge seg og sin familie.
Følgen av at vilkårene for konkurranse- og kundeklausuler ikke oppfyller lovens vilkår, er at hele klausulen settes til side som ugyldig. Det vil ikke lenger være mulig å foreta en reduksjon av konkurranseklausulens lengde slik at klausulen likevel blir gyldig. Dette legger et sterkt press på arbeidsgiver til å forsikre seg om at avtaler om konkurranse- og kundeklausuler utformes på en lovlig måte.
Per Forsberg
pf@forsberglaw.no
Tonje Nesheim
tn@forsberglaw.no
