Utvalget til vurdering av ny revisorlov har kommet med sitt forslag. Ny revisorlov skal sikre tilliten til revisorer. Forslaget skal også sørge for at Norge etterlever krav etter EØS-avtalen.
Et av de viktigste forslagene er skjerpede krav til utdannelse. Der det før var tilstrekkelig med bachelorgrad, vil det nå blir krevd mastergrad. Dette vil også bety at betegnelsen registrert revisor forsvinner, slik at man kun vil ha statsautoriserte revisorer. Etter forslaget skal de som i dag er registrerte revisorer, automatisk blir statsautoriserte.
Videre foreslås det en endring fra vandelsvurdering ved godkjennelse som revisor til en mer utførlig såkalt skikkethetsvurdering. Dette vil antagelig innebære en reell endring hvor det legges opp til en bredere skjønnsmessig vurderingen av om en søker skal godkjennes. Blant annet skal en blivende revisor som har fått et vedtak om tilleggsskatt mot seg, lettere kunne nektes godkjennelse.
I tråd med en generell trend i lovgivningen om å vri sanksjoner ved lovbrudd fra det som formelt er straff til straffelignende sanksjoner, foreslår utvalget at Finanstilsynet skal kunne ilegge revisjonsforetak overtredelsesgebyr på opp til en million kroner ved grove brudd på revisorloven. Utvalget foreslår også enkelte andre sanksjoner i tillegg til de som allerede gjelder i dag. Revisorloven vil fortsatt ha en straffebestemmelse som ligner den som gjelder i dag, men straffansvar vil heretter bare omfatte lovbrudd som er gjennomført grovt uaktsomt eller med vilje (forsett).
Et viktig lovteknisk grep som foreslås er å løfte flere av reguleringene til lovs form, fremfor at i praksis sentrale regler står i forskrift. Dette vil bedre brukervennligheten enten det gjelder en revisor som vil få klarhet i sine plikter eller en revisorkunde som vil få klarhet i sine rettigheter.
Videre foreslås det blant annet enkelte endringer i kravet til etterutdannelse, opphevelse av ordningen med ansvarlig revisor og plikter knyttet til revisorbekreftelser. Det gjennomgående inntrykket er at endringene ikke er veldig store, og at utgangspunktet – god revisjonsskikk er det viktigste – vil bestå. Utvalget problematiserer i svært liten grad hvordan teknologisk utvikling vil endre revisjonsbransjen. Utvalget legger uten nærmere drøftelse til grunn at et rammeverk bygget på prinsipper og standarder bør være godt nok til å møte fremtidens utfordringer.
Selv om mye fra gjeldende revisorlov er å kjenne igjen i det nye forslaget, foreslås det likevel en helt ny lov. Les om forslaget i NOU 2017:15 i sin helhet her.
Forslaget er foreløbig bare en offentlig utredning. Først skal forslaget behandles av departementet og skal deretter igjennom den politiske prosessen. Det er derfor uvisst når en ny lov om revisorer kan tre i kraft. Inntil videre kan man forholde seg til sin registrerte eller statsautoriserte revisor som før.
Kasper Aunan
ka@forsberglaw.no
