Arbeidsdepartementet foreslår i et høringsnotat at arbeidstagere som blir leid ut av vikarbyråer, skal ha like gode vilkår som om de var ansatt i virksomheten som leier dem.
Bakgrunnen for lovforslaget er EUs vikarbyrådirektiv fra 2008. Artikkel 4 i direktivet pålegger EU- og EØS-landene å gjennomføre begrensninger i adgangen til midlertidige ansettelser. Artikkel 5 bestemmer at de vesentlige arbeids- og ansettelsesvilkår som gjelder for ansatte i et vikarbyrå, minst skal tilsvare det som ville ha gjeldt hvis den vikaransatte hadde vært ansatt med samme arbeidsoppgaver direkte hos innleier.
Utgangspunktet i norsk rett er at arbeidstagere skal være fast ansatt. Det er likevel en viss adgang til å inngå midlertidige arbeidsavtaler for vikarer og for andre arbeidstagere ”når arbeidets karakter tilsier det”. Denne adgangen er ikke i strid med artikkel 4 i direktivet. Departementet foreslår derfor ikke endringer i gjeldende regler for midlertidig ansettelse.
Bestemmelsene i artikkel 5 om likehandling med hensyn til de vesentlige arbeids- og ansettelsesvilkår er imidlertid ikke gjennomført i norsk rett, og departementet foreslår derfor at de skal gjennomføres i en ny paragraf 14-12 a. i arbeidsmiljøloven.
I direktivet er vesentlige arbeids- og ansettelsesvilkår definert som arbeidstid, overtid, pauser, hvileperioder, nattarbeid, ferie, helligdager og lønn. Det innebærer at en innleid vikar ikke bare har krav på minst like høy lønn, men også f.eks. minst like kort arbeidstid som om han var direkte ansatt. Hvis den innleide ikke er vikar for en bestemt ansatt, vil lønn og andre vilkår måtte fastsettes ut fra en hypotetisk vurdering av hvilke vilkår vedkommende ville ha hatt ved direkte ansettelse. Departementet gir ikke noen anvisning på hvordan man skal foreta denne vurderingen, eller hvem av partene som skal ha bevisbyrden hvis det oppstår uenighet.
Høringsfristen for lovforslaget er 10. desember. Proposisjonen med lovforslaget kan derfor ventes ut på nyåret.
Per Forsberg
pf@forsberglaw.no
