EU kommisjonen foreslår regler om erstatningsansvar utenfor kontraktsforhold for skader forårsaket av kunstig intelligens. Justisdepartementet har sendt forslagene på høring med frist 5. april 2023.
Kunstig intelligens (KI) er digitale systemer som utfører oppgaver som normalt sett krever menneskelig intelligens. Det gjør at oppgaver kan automatiseres slik at mennesker kan få støtte til å ta beslutninger. Per i dag benyttes KI på en rekke områder, fra enkle programmer i smarttelefoner til selvkjørende biler. I Global Risk Report 2017 har World Economic Forum betegnet KI som en av de fremvoksende teknologiene med størst nytteverdi, men som også har størst skadepotensial.
EU-kommisjonens forslag til et KI-ansvarsdirektiv (COM(2022) 496) gjelder sivilrettslig erstatningsansvar utenfor kontrakt når skaden forårsakes av et KI- system. Direktivforslaget medfører felles regler for fremleggelse av dokumentasjon for såkalte K-høyrisikosystemer (dvs. KI-teknologi som f.eks. brukes i kritisk infrastruktur (f.eks. transport) og som kan sette innbyggernes liv og helse i fare). Reglene skal gjøre det mulig for en saksøker å underbygge et eventuelt erstatningsansvar. Direktivet inneholder også felles regler for bevisbyrden ved skyldansvar for skader forårsaket av et KI-system. Per i dag finnes regler om dette særlig i produktansvarsloven, skadeserstatningsloven og ulovfestet rett, mens bruk av bevis er regulert i tvisteloven.
Direktivet bygger videre på det eksisterende objektive ansvaret for skader forårsaket av defekte produkter som følger av någjeldende produktansvarsdirektiv. Parallelt er det imidlertid fremmet forslag til nytt produktansvarsdirektive (direktiv 85/374/EØF) hvor det blant annet presiseres at et «produkt» også omfatter digitale produksjonsfiler og programvare. Et erstatningsansvar vil etter direktivets definisjon være et krav på erstatning forårsaket en skade som skyldes «output» fra et KI-system eller manglende output hvor slik output burde ha vært produsert. Dette innebærer at hvis den kunstige intelligensen til produktet feiler, så foreligger det i utgangspunktet et objektivt ansvar for produsenten av produktet for den skade som måtte oppstå.
I begge de nevnte forslagene til direktiver foreslås det at domstolen skal kunne gi pålegg om fremleggelse av bestemte opplysninger dersom skadelidte på angitte vilkår har anmodet om dette. Retten skal likevel begrense fremleggelsen til det som er nødvendig og forholdsmessig for å underbygge et potensielt erstatningskrav. Om skadevolder ikke imøtekommer domstolens pålegg om å fremlegge opplysninger, er det foreslått å innføre en presumsjon i lovverket om at skadevolder ikke har utvist tilstrekkelig aktsomhet. Gitt det faktum at betydningen av kunstig intelligens for næringslivet har vokst markant de siste tiåret og er forventet å vokse enda mer, er det all grunn til å følge med på utviklingen av det nye regelverket.
Dag Thorstensen
dt@forsberglaw.no
