Fra 1. juli 2013 blir det enklere å ta ut utbytte i små og mellomstore aksjeselskaper. Overkursfondet forsvinner, kravet til gjenværende kapital reduseres, og utbytte kan på visse vilkår utdeles før årsoppgjøret er avlagt.
I 2012 senket Stortinget kravet til minste aksjekapital fra kr 100 000,- til kr 30 000,-. Formålet var å få flere til å velge AS fremfor NUF (filial av utenlandsk selskap). Lovendringen har fungert etter hensikten. I 2012 skjedde det en halvering av registreringen av nye NUF’er parallelt med en økning av nye aksjeselskaper.
Når stadig flere velger AS fremfor NUF, er det behov for en enklere regulering av aksjeselskaper. Et av de sentrale grepene er å gjøre det enklere for det enkelte aksjeselskap å tilpasse selskapets kapital til det faktiske behov ved å endre bestemmelsene om utbytte.
Ved de nye reglene forsvinner kravet om at den gjenværende aksjekapitalen ikke må være lavere enn ti prosent av balansesummen. Videre forsvinner overkursfondet, som etter gjeldende regler i stor utstrekning kan begrense mulighetene for utdelinger. Dette vil i praksis øke aksjeselskapenes mulighet til å benytte selskapskapitalen til utdelinger til aksjeeierne.
Heretter kan utbytte utdeles når gjenværende eiendeler er tilstrekkelig til å dekke aksjekapitalen (minst kr 30 000,-) og bundet egenkapital. I beregningen av gjenværende eiendeler må det gjøres fradrag for egne aksjer og for lån og sikkerhetsstillelser til aksjonærer mv. Ettersom overkursfondet forsvinner, vil det i mange selskaper ikke være noen bunden egenkapital utover aksjekapitalen. Begrensningene i adgangen til utdelinger reduseres dermed betydelig.
Som følge av det blir større rom for utdeling av utbytte, innføres det en ny skjønnsmessig regel om at selskapet etter utdelingen må ha en ”forsvarlig egenkapital og likviditet”.
Kravet til forsvarlig egenkapital gjelder allerede i dag. Men ettersom kravet til forsvarlig egenkapital vil fremgår direkte av utbyttebestemmelsen, er det grunn til å anta at det vil stilles strengere krav til styrets vurdering enn det gjøres i dag. Kravet til likviditet er nytt ved lovendringen, og innebærer at selskapet må kunne dekke sine forpliktelser etterhvert som de forfaller. Likviditetskravet innebærer altså en skjerpelse i forhold til dagens regler.
Det blir også mulig å dele ut utbytte før årsregnskapet er avlagt. For å kunne utdele slikt ekstraordinært utbytte, må det utarbeides og revideres en mellombalanse til erstatning for årsregnskapet. Muligheten for å utdele ekstraordinære utbytter vil gjøre det enklere for aksjonærene å dra nytte av gevinster som er oppnådd før årsregnskapet avlegges.
Kravet om at mellombalansen skal revideres, gjelder også for selskaper som har valgt bort revisor. I praksis vil det antagelig innebære at de fleste aksjeselskaper uten revisor ikke vil dele ut ekstraordinære utbytter.
Tonje Nesheim
tn@forsberglaw.no
