Høyesterett fant at en e-post fra en tillitsvalgt med kritikk av en HR-sjefs opptreden i et møte utgjorde et varsel. Den tillitsvalgte ble omplassert og krevde oppreisning for ulovlig gjengjeldelse etter varsling.
Den tillitsvalgte hadde bistått en kollega i møte ved et produksjonsanlegg hos arbeidsgiver Nortura hvor kollegaen fikk en muntlig advarsel for uakseptabel adferd. På møtet deltok kollegaens nærmeste sjef, C, og HR-sjefen ved produksjonsanlegget, D. Kollegaen skal ha kalt C for «idiot», «tufs» o.l.
Dagen etter sendte den tillitsvalgte en e-post til HR-sjefen i Nortura avdeling Nord. Her skrev den tillitsvalgte bl.a. følgende:
«Er lettere sjokkert om hvordan D med sine vage opplysninger gjentatte ganger trakasserte B med påstander om at D og C hadde kilde som var troverdig og at B sin forklaring var løgn. B har hele tiden nektet skyld i saken. B har vært ansatt i Nortura 42 år han blev ilagt en muntlig advarsel uten mulighet til å forsvare seg. … Advarselen var ferdig utfylt når jeg og B kom til møtet. Det vil si at vi fikk inntrykk av at det spillet ingen rolle om hva vi mente i saken. Er dette måten Nortura ønsker å fremstå som Dommer, Jury, Bøddel for sine ansatte??? Så får vi håpe at deres varsler snakket sant. Uskyldig til det motsatte er bevist???? D sin metode er skyldig til det motsatte er bevist. Mine ord om D er arrogant, ufin, respektløs.«
Den tillitsvalgte fikk først en advarsel og ble deretter omplassert. Den tillitsvalgte saksøkte Nortura med krav om at omplasseringen var ugyldig og trakk under saken inn krav om oppreisning for ulovlig gjengjeldelse etter varsling. jfr. arbeidsmiljølovens kap. 2A. Tingretten frifant Nortura, men saken ble anket til Frostating lagmannsrett. Etter forhandlinger mellom LO og NHO ble advarselen trukket. Lagmannsretten forkastet anken, men den tillitsvalgte anket til Høyesterett, som slapp inn kravet om oppreisning til behandling.
Nortura gjorde gjeldende at e-posten ikke var å anse som varsling i arbeidsmiljølovens forstand, noe som ville innebære at det heller ikke var grunnlag for å kreve oppreisning for ulovlig gjengjeldelse etter varsling. Den tillitsvalgte anførte derimot at en ytring er å anse som et varsel dersom arbeidstager sier fra om et kritikkverdig forhold i bedriften. Høyesteretts flertall (dissens 4-1) påpekte at loven ikke inneholder noen definisjon av uttrykket «å varsle», og at det ut fra ordlyden og uttalelser i forarbeidene ikke ligger noe mer i dette enn å si fra om kritikkverdige forhold slik det er definert i aml. § 2 A-1. Det vil derfor bero på en konkret tolkning av arbeidstagers ytring om ytringen varsler om kritikkverdige forhold.
I den konkrete vurderingen fant flertallet at e-posten fra den tillitsvalgte måtte oppfattes som noe mer enn en uenighet om Norturas reaksjon mot kollegaen. Det følger av Norturaras arbeidsreglement § 7-4 at «enhver må opptre hensynsfullt og korrekt overfor ledere og kollegaer.» Høyesterett anså denne regelen som en etisk retningslinje etter aml. 2 A-1 andre ledd. Dersom det var hold i den opptredenen som den tillitsvalgte beskrev i e-posten, vil dette være et kritikkverdig forhold, og e-posten utgjorde derfor et varsel. Høyesterett opphevet derfor lagmannsrettens dom når det gjaldt kravet om oppreisning, og lagmannsretten må ta stilling til om Nortura har brutt forbudet mot gjengjeldelse.
Arbeidsgivere bør merke seg dommen og vurdere om en ansatt som skal gis en advarsel eller omplassering eller andre disiplinære tiltak, på forhånd har gitt uttrykk for kritikk som kan oppfattes som varsling. I så fall bør arbeidsgiver være forsiktig med å iverksette disiplinære tiltak mot den ansatte.
Per Forsberg
pf@forsberglaw.no
