Mange aksjonærer har vært fristet til å låne penger fra
eget aksjeselskap, gjerne uten låneavtale og uten at selskapet har grunnlag for å gi lån. Slike lån kan gi ubehagelig konsekvenser.
Aksjeloven inneholder to vilkår som normalt må være oppfylt samtidig, for at en aksjonær skal kunne låne penger av et aksjeselskap. For det første må lånet være innenfor det beløp som kan deles ut som utbytte fra selskapet, og for det andre må det stilles betryggende sikkerhet for lånet.
Brudd på aksjelovens regler medfører at lånet blir ugyldig. Lånet skal da tilbakeføres til selskapet samtidig som de som har medvirket til at lånet ble gitt, for eksempel styret, er ansvarlige for at lånet blir tilbakeført. Det kan også oppstå straffansvar for de som er involvert saken. Brudd på regelverket kan dermed få vidtrekkende konsekvenser.
Et annet forhold er den skattemessige virkningen av slike lån. Er det tale om et reelt låneforhold, hvor aksjonæren skal betale lånebeløpet tilbake, vil det normalt ikke være grunnlag for noen skattemessige konsekvenser. Kommer imidlertid skatteetaten til at partene ikke har ment at lånet skal betales tilbake, det vil si at det ikke er reelt, kan lånet bli ansett som en endelig utdeling fra selskapet. Aksjonæren kan da bli beskattet for hele lånebeløpet, selv om det skulle foreligge plikt til å tilbakeføre beløpet etter aksjelovens regler.
Beskatning gjennomføres enten ved at utdelingen anses som utbytte eller ved at den anses som lønn. Er det tale om utbytte, påløper 28 % skatt hos aksjonæren, og selskapet har ikke fradragsrett for beløpet. Blir utdelingen ansett som lønn, er marginal skattesats for aksjonæren 47,8 %, mens selskapet må betale arbeidsgiveravgift. Selskapet får imidlertid fradrag for utbetalingen og arbeidsgiveravgiften.
Ved vurderingen av om lånet er reelt eller ikke, må det foretas en helhetsvurdering av omstendighetene knyttet til lånet. Er ikke lånet formalisert, eller er det gitt direkte i strid med aksjelovens regler, er dette forhold som kan tale for at lånet ikke er reelt. Et annet forhold som kan ha betydning for denne vurderingen, er om låneavtalen inneholder betingelser som er vanlige for slike avtaler og om betingelsene er etterlevd av partene.
Hvis man som aksjonær skal låne penger fra eget selskap, vil det dermed være nyttig å foreta en gjennomgåelse av de selskaps- og skattemessige sider før lånet gis.
Svein Egil L. Heikvam
seh@forsberglaw.no
