To ansatte hos et forvaltningsselskap for verdipapirfond som hadde sagt opp stillingene sine, ble nektet tildelt bonus etter at de sa opp. Bonusnektelsen var hverken i strid med avtalen eller avtl. § 36.
Nektelsen av å utbetale bonus ble nylig avgjort i en dom av Borgarting lagmannsrett. De to ansatte var henholdsvis direktør for marked og salg og senior porteføljeforvalter. Bonuskravet gjaldt halvparten av den avtalte og tildelte bonusen som de to hadde opparbeidet hos arbeidsgiver Odin Forvaltning AS. På grunn av regulatoriske krav og interne retningslinjer var bonusordningen innrettet slik at halvparten av årlig bonus ble utbetalt umiddelbart, mens den andre halvparten skulle utbetales over tre år. I mellomtiden ble de ikke utbetalte bonusmidlene plassert i et fond forvaltet av arbeidsgiver.
De to ansatte var etter arbeidsavtalen omfattet av Odin Forvaltnings bonusprogram slik det til enhver tid var utformet i forbindelse med avleggelse av selskapets årsoppgjør. I arbeidsavtalen tok arbeidsgiver forbehold «om at styret, som følge av pålegg eller signaler fra regulerende myndigheter eller på eget initiativ, kan endre ODINs godtgjørelsesordninger.» De to ansatte ble tildelt bonuser på til sammen flere millioner kroner for årene 2017 – 2019. I de såkalte tildelingsbrevene fremgikk det at halvpartene av bonusene skulle utbetales over tre år «under de forutsetninger som fremgår av Godtgjørelsesordningen for Odin Forvaltning AS.» De to ansatte sa opp sine stillinger før gjenværende halvpart av de aktuelle tildelte bonusene var utbetalt. Odin Forvaltning ville kun utbetale de gjenværende bonusbeløpene dersom de to ansatte ville godta konkurransebegrensningsklausuler, noe de ikke godtok.
For lagmannsretten var spørsmålet om forbeholdene arbeidsgiver hadde tatt i arbeidsavtalene og tildelingsbrevene ga arbeidsgiver rett til å nekte å utbetale den ikke utbetalte halvparten av bonusbeløpene. Subsidiært anførte de ansatte at bonusnektelsen var urimelig etter avtalelovens § 36.
Lagmannsretten fant under henvisning til høyesterettspraksis at ved tolkningen av tildelingsbrevene og godtgjørelsesordningen må det tas utgangspunkt i alminnelige tolkningsregler, det vil si en objektiv fortolkning av avtalens ordlyd forstått i samsvar med vanlig språkbruk. I arbeidsforhold er det likevel større rom for supplerende tolkningsfaktorer enn ved tolkningen av avtaler mellom mer jevnbyrdige parter i forretningsforhold. Lagmannsretten fant likevel at det fremgikk klart av ordlyden i godtgjørelsesordningen at styret i Odin Forvaltning hadde en diskresjonær kompetanse til å beslutte om utsatt variable godtgjørelser helt eller delvis skal reduseres når en ansatt har fratrådt sin stilling på utbetalingstidspunktet. Heller ikke anførselen om at bortfallet av bonus var urimelig etter avtl. § 36 førte frem.
Domsresultatet samsvarer med tidligere dommer, som tilsier at en arbeidsgiver som gjør det klart at en bonus ikke er ubetinget, har en større eller mindre diskresjonær adgang til å nekte utbetaling av bonus. Når arbeidsgiver først har betinget seg en slik rett, skal det mye til før arbeidsgivers rett blir satt til side som urimelig.
Per Forsberg
pf@forsberglaw.no
