Høyesterett tok nylig stilling til om arbeidsgiver plikter å tilby annet passende arbeid når oppsigelsen skyldes forhold på arbeidstagers side. Arbeidsgiver kan ha en slik plikt, men bare i begrenset grad og i særlige situasjoner.
Arbeidstager hadde vært ansatt i Oslo kommune fra 2004, først som ufaglært ekstravakt og vikar i hjemmetjenesten, deretter som fast ansatt som ufaglært i hjemmetjenesten fra 2010. Vedkommende fikk autorisasjon som helsefagarbeider i desember 2016, og fast stilling som helsefagarbeider fra juli 2017. Statens helsetilsyn fratok arbeidstager autorisasjonen som helsefagarbeider i april 2022 grunnet manglende faglig innsikt, og arbeidstager ble på bakgrunn av dette sagt opp som helsefagarbeider 25. mai 2022.
Etter arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver plikt til å omplassere arbeidstager ved nedbemanning dersom det er en passende ledig stilling eller udekket arbeidsbehov. Høyesterett mener at det ikke er grunnlag for å anvende denne regelen tilsvarende ved oppsigelse grunnet arbeidstagers forhold. Situasjonene – nedbemanning og oppsigelse grunnet arbeidstagers forhold – er for ulike.
Høyesterett la likevel til grunn at det kan utledes en plikt til å tilby annet passende arbeid av det alminnelige saklighetskravet i arbeidsforhold og plikten til å foreta en avveining av arbeidstagers og arbeidsgivers interesser. Denne plikten er begrenset og situasjonsbestemt. Derfor må det foretas en konkret vurdering av forholdene i den aktuelle saken og en avveining av partenes interesser. Ifølge Høyesterett skal det en del til før oppsigelse blir en uforholdsmessig streng reaksjon fordi det ikke er tilbudt en annen stilling.
Når det gjelder rekkevidden av plikten til å tilby annet passende arbeid, tar Høyesterett for seg tre momenter som må være til stede for at plikten skal oppstå. For det første vil arbeidsgivers interesse i at arbeidsforholdet avsluttes kunne være til hinder for at det er aktuelt å tilby annen stilling. Det vil derfor i hovedsak være aktuelt å tilby en annen stilling i de tilfeller der arbeidstager ikke kan bebreides for årsaken til oppsigelsen. For det andre må det være en forutsetning for å tilby en annen stilling at arbeidstagers interesse i å fortsette i virksomheten er særlig sterk. Disse sosiale forholdene, som alder eller muligheten for å få nytt arbeid, tillegges imidlertid mindre vekt ved oppsigelse som er grunnet arbeidstagers forhold enn der arbeidstager ikke kan bebreides. For det tredje må det finnes en annen passende stilling i virksomheten som er ledig.
I denne saken var det klart at arbeidstagers personlige interesser av å fortsette i virksomheten var av særlig styrke. Men arbeidstagers arbeidsprestasjoner gjorde at vedkommende ikke var egnet til andre oppgaver innen helsetjenesten, og kommunen hadde foretatt rimelige undersøkelser av om det var andre passende stillinger som var ledige uten hell. Samlet sett var oppsigelsen derfor ikke en uforholdsmessig streng reaksjon. Høyesterett konkluderte derfor med at oppsigelsen var saklig og derfor gyldig.
Dommen kan leses i sin helhet her: Norges Høyesterett – Dom: HR-2024-1188-A – Lovdata
Kirsti Marthinsen
praktikant@forsberglaw.no
