I 2021 er det stortingsvalg igjen. Selv om Ap ikke vil ha arveavgiften tilbake, snakker koalisjonspartnerne deres stadig høyere om mer skatt for de rike. Kan 2020 være SMB-eiernes siste sjanse for et skattefritt generasjonsskifte?
Etter at arveavgiften ble avskaffet, virket det i flere år lite trolig at arveavgift ville bli gjeninnført. Grunnen var nok de mange eksemplene på at den slo skjevt ut for «vanlige folk», altså de som arvet foreldre som hadde hus, hytte eller penger på bok. Men de siste 12-18 månedene har debatten endret karakter, og avhengig av utfallet av neste valg er det nå en klar mulighet for gjeninnføring av arveavgift.
Advokat Ole Morten Huseby vurderer risikoen for at arveavgiften kan bli gjeninnført i én eller annen form som såpass stor at den som ønsker å unngå eller begrense konsekvensene av en slik avgift, vil gjøre klokt i å foreta noen vurderinger av dette i løpet av året som kommer. Huseby har særlig ekspertise innen skatte- og avgiftsrett og selskapsrettslige spørsmål ved omstruktureringer. Han har holdt flere kurs om generasjonsskifter bl.a. i regi av Regnskap Norge.
Arveavgiften var nokså upopulær, ikke minst blant eierne av små og mellomstore familiebedrifter, som ofte fikk problemer med å skaffe midler til å betale avgiften. Skattebetalerforeningen gjennomførte nylig en undersøkelse bare er 20 prosent svarte at de ønsker arveavgiften tilbake, mens 80 prosent ikke ønsket det. Ønsket om gjeninnføring av avgiften står imidlertid sterkt i SV, MDG og Rødt, som Ap kan bli avhengig av for å danne regjering. SV fremmet tidligere i år et forslag om å få utredet en progressiv arveskatt, riktignok med et høyt bunnfradrag, som skulle presenteres sammen med statsbudsjettet for 2021. Det ble nedstemt da, men det er ikke vanskelig å tenke seg en situasjon etter valget høsten 2021 hvor det kan bli vanskelig for Ap å få satt sammen en regjering uten at dette igjen kommer på agendaen.
Avgiften kommer neppe tilbake slik den var – de som argumenterer sterkest for gjeninnføringen, snakker om et bunnfradrag som skal skjerme «vanlige folk» mest mulig – men en gjeninnført arveavgift kan komme til å omfatte flere enn først tiltenkt. Utviklingen av eiendomsskatten har f.eks. ført til at ganske mange flere leiligheter og hus omfattes av skatten enn den opprinnelige intensjonen var. Dette kan nok skje også ved en gjeninnføring av arveavgift. Om eiere av små og mellomstore bedrifter kan føle seg trygge på at deres interesser vil bli ivaretatt ved en eventuell gjeninnføring av arveavgiften, er nok ikke helt opplagt.
For å få gjennomført et vellykket generasjonsskifte, er det viktig å bruke nødvendig tid. Et generasjonsskifte berører ikke bare foreldrene og barna. Også andre parters interesse må ivaretas. Ansatte i bedriften, øvrige aksjonærer og forretningsforbindelse er eksempler på det. En “hastebeslutning” for å unngå arveavgift kan derfor lett slå feil.
Ole Morten Huseby
omh@forsberglaw.no
