Formålet med åpenhetsloven er å ivareta menneskerettigheter og arbeidsforhold i globale leverandørkjeder knyttet til produksjon av varer og tjenester. Loven skal også sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheten håndterer grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Virksomheten bør vurdere å gi et medlem av ledelsen ansvaret for å følge opp lovens krav.
Plikten til å gi allmennheten informasjon om slike forhold er en rettslig nyvinning i norsk rett. Tidligere var informasjonsplikt om slike forhold stort sett begrenset til opplysninger til offentlige myndigheter eller til kontraktsmotparter som eventuelt hadde avtalt en slik rett.
Andre regler i loven er mindre nyskapende, f.eks. plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger i.h.t. OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og utføre et kontinuerlig arbeid for å hindre negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og sikre anstendige arbeidsforhold. Dette er regler som har mye til felles med f.eks. internkontrollforskriften for HMS-arbeid, som gjelder så godt som alle norske virksomheter.
Det antas at åpenhetsloven vil gjelde direkte for ca. 8 800 virksomheter i Norge, men indirekte vil loven berøre langt flere virksomheter, ettersom krav etter loven videreføres nedover i leverandørkjeden. Som kjent er det blitt stadig vanligere med globale leverandørkjeder som går gjennom land med ulike utfordringer knyttet til menneskerettigheter og arbeidsforhold.
Selv om en virksomhet ikke selv er omfattet av loven, kan noen av virksomhetens kunder være det. Da må virksomheten være forberedt på å gi opplysninger om egen leverandørkjede dersom kunden ber om det for å oppfylle sine egne forpliktelser etter loven.
Lovens virkeområde
Loven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Med større virksomhet menes virksomheter omfattet av regnskapslovens § 1-5 eller som på balansedagen overskrider grensene for to av vilkårene oppstilt i åpenhetslovens § 3 punkt 1–3.
I tillegg gjelder loven for større utenlandske selskaper som tilbyr varer og tjenester i Norge og er skattepliktige til Norge.
Plikten til å foreta aktsomhetsvurderinger
Virksomheter som er omfattet av loven, skal utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs (The Organisation of Economic Co-operation and Development) retningslinjer for flerinternasjonale selskaper, jfr. § 4. OECD har til formål å stimulere økonomisk vekst og verdenshandel.
Med aktsomhetsvurderinger menes å:
a. forankre ansvarlighet i virksomhetens retningslinjer
b. kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten enten har forårsaket eller bidratt til, eller som er direkte knyttet til virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere
c. iverksette egnede tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser basert på virksomhetens prioriteringer og vurderinger etter bokstav b
d. følge med på gjennomføring og resultater av tiltak etter bokstav c
e. kommunisere med berørte interessenter og rettighetshavere om hvordan negative konsekvenser er håndtert etter bokstav c og d
f. sørge for eller samarbeide om gjenoppretting og erstatning der dette er påkrevd.
Det følger av forarbeidene at aktsomhetsvurderingen har som mål å undersøke og styre risiko knyttet til virksomheten og å ansvarliggjøre næringslivet og fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Formålet skal oppnås ved å kartlegge risikoen og negative konsekvenser for arbeidstakerne og andre menneskerettigheter som berøres av virksomheten.
Kartleggingen av negative konsekvenser for arbeidstagerne og andre menneskerettigheter som berøres av virksomheten, omfatter påvirkning som gjør seg gjeldende innenfor og utenfor virksomhetens forretningsvirksomhet, forretningspartnere eller leverandørkjeder dersom påvirkningen er knyttet til disse.
Dette skal vurderes i relasjon til hva virksomheten enten har forårsaket eller bidratt til, om det er direkte knyttet til virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere. Virksomhetene har altså ikke bare en plikt til å kartlegge egen drift, men er også forpliktet til å kartlegge og vurdere virksomheter som de driver forretning med.
Åpenhetsloven får derfor også virkning for mindre virksomheter som ikke faller inn under loven, dersom de leverer varer og tjenester til større virksomheter.
I tillegg er virksomheten pliktet til å iverksette tiltak som anses egnede for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser basert på vurderinger som er foretatt som del av aktsomhetsvurderingen. Formålet med plikten er å hindre og stanse aktiviteter som bidrar til negative konsekvenser, basert på virksomhetens vurderinger etter bestemmelsen.
Som en forlengelse av dette skal virksomheten utarbeide og gjennomføre planer for å forebygge og redusere potensielle konsekvenser avdekket ved aktsomhetsvurderingen. Dette er et direkte utslag av lovens preventive formål.
Kravet til redegjørelse
Aktsomhetsvurderingene skal etter åpenhetslovens § 5 offentliggjøres i en redegjørelse, som må gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider. Loven setter krav til hva redegjørelsen skal inneholde, bl.a. hvordan og når den skal offentliggjøres.
Redegjørelsen må oppdateres minst en gang årlig innen 30. juni hvert år og ellers hvis det skjer vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger.
Kravene til redegjørelsen for aktsomhetsvurderingen som følger av loven er kun minimumskrav. Virksomheten står selvsagt fritt til å redegjøre for grundigere informasjon enn det som kreves av loven, og mange virksomheter vil kanskje se seg tjent med det ut fra renomméhensyn.
Minimumskravene innebærer at virksomheten må redegjøre for blant annet generelle beskrivelser av virksomhetens drift for å håndtere negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser, og opplysninger om de tiltak virksomheten har foretatt for å begrense de negative konsekvensene som er avdekket i aktsomhetsvurderingen.
Retten til informasjon
Et av hovedformålene bak åpenhetsloven er å sikre allmennhetens rett til informasjon om virksomhetens håndtering av negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold basert på virksomhetens aktsomhetsvurdering. Retten til informasjon gjelder for enhver, jfr. § 6. Forutsetningen er at den som ber om informasjon gjør det skriftlig.
Det følger av forarbeidene til loven at «enhver» omfatter alle som søker og ønsker informasjon. Retten til informasjon etter loven er imidlertid ikke absolutt. Loven innskrenker retten til informasjon på ulike grunnlag.
Virksomheten kan avslå et krav dersom:
– Kravet ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å identifisere hva det gjelder
– Kravet er åpenbart urimelig
– Informasjonen gjelder noens personlige forhold og ikke kan anonymiseres
– Informasjonen gjelder tekniske innretninger, fremgangsmåter eller forretningshemmeligheter som ikke kan beskyttes ved anonymisering
Behandling av informasjonskrav og sanksjoner
Virksomheten er forpliktet til å gi informasjonen innen rimelig tid, og det skal ikke gå lenger tid enn tre uker etter at informasjonskravet er mottatt, jfr. § 7. Informasjonen skal gis skriftlig og være dekkende og forståelig.
Avslår virksomheten et krav, må den informere om det rettslige grunnlaget for avslaget og fristen for å kreve nærmere begrunnelse. Dersom den som har fått avslag ber om nærmere begrunnelse, skal virksomheten gi den skriftlig snarest mulig og senest innen tre uker.
Tilsyn og håndheving
Forbrukertilsynet fører tilsyn med at reglene i loven blir fulgt, jfr. § 9. Både Forbrukertilsynet og Markedsrådet kan nedlegge forbud eller gi påbud dersom det er nødvendig for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, jfr. § 11.
Ved manglende etterlevelse kan det ilegges tvangsmulkt etter § 13, og ved gjentatte overtredelser kan det ilegges overtredelsesgebyr etter § 14.
Internasjonal utvikling og fremtidsutsikter
Åpenhetsloven blir gjerne omtalt som en menneskerettighetslov for næringslivet. Den skal bidra til at Norge oppfyller FNs bærekraftsmål nr. 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst, og nr. 12 om ansvarlig forbruk og produksjon. Loven trådte i kraft 1. juli 2022.
Flere andre land har lignende lovverk, blant annet Storbritannia (Modern Slavery Act, 2015), Frankrike (Loi de Vigilance, 2017), Nederland og Tyskland. Felles for disse er krav om aktsomhetsvurderinger.
EUs nye direktiv for bærekraftsrapportering (CSRD), vedtatt i november 2022, vil trolig også få konsekvenser for norske virksomheter. Rapporteringskravene vil være i samsvar med offentliggjøringsforordningen (SFDR).
Virksomheter som allerede har gode rutiner for å overholde åpenhetsloven, vil ha et fortrinn når nye rapporteringskrav innføres.
