Investorene vil ikke tegne aksjer, og bankene vil ikke gi lån til næring. Bedriftene finansierer seg derfor oftere i obligasjonsmarkedet. Men obligasjonslån kan ha endel skattekonsekvenser investorene bør tenke igjennom.
Mens gevinst på aksjer som ikke er personlig eid, er omfattet av fritaksmetoden og dermed i det alt vesentlige er skattefri, vil gevinst på obligasjoner (i hovedsak bestående av renteelementet) være skattepliktig. På den annen side vil tapet ved realisasjon av obligasjoner – som tap på selve obligasjonen – ikke alltid være fradragsberettiget. Det blir ytterligere komplisert dersom det benyttes konvertible obligasjoner, det vil si at lånet som ytes helt eller delvis kan konverteres til aksjer.
Høyesterett har slått fast at gevinst ved konvertering av konvertible obligasjoner ikke omfattes av fritaksmetoden. I den aktuelle dommen hadde Hafslund Venture og Elkem benyttet konverteringsretten i obligasjonslånet og tegnet aksjer i REC. Elkem fikk omtrent to milliarder kroner i gevinst og Hafslund omtrent 1,6 milliarder kroner. Høyesterett kom til at konverteringen utgjorde en skattepliktig gevinst ved realisasjon av fordringer da obligasjonene var å anse som mengdegjeldsbrev. For en del av lånet var det kun utstedt 31 (ikke noterte) obligasjoner, men også disse få obligasjonene var å anse som mengdegjeldsbrev i lovens forstand.
Det litt kjedelige er nok her at selv om gevinsten ble skattepliktig, vil ikke et eventuelt senere tap på aksjene bli fradragsberettiget for aksjer solgt av selskaper som nevnt er omfattet av fritaksmetoden. Og siden dommen gjaldt obligasjoner konvertert til aksjer i REC, er vel tap på aksjeposten en nærliggende mulighet.
Dersom det i stedet hadde vært benyttet en kombinasjon av rentebærende lån og frittstående tegningsretter – som er aksjelovens betegnelse på opsjoner til å tegne aksjer som ikke er knyttet til eierskap til allerede utstedte aksjer – ville utfallet blitt annerledes. Frittstående tegningsretter er et instrument som omfattes av fritaksmetoden. Gevinsten ved bruk av tegningsretten som følge av at tegningskursen er lavere enn verdien av aksjen som tegnes, ville følgelig ikke vært skattepliktig.
Når det er aktuelt å finansiere selskapet med konvertible obligasjoner, vil investorenes mulighet til avkastning ved konvertering av gjeld til aksjer til gunstigere kurs enn selskapets verdi tilsier, tilsi en lavere rente enn for vanlige obligasjonslån. På den annen side vil en konvertering innebære en høy pris for de eksisterende aksjonærene. Jo bedre selskapet går, jo større blir den økonomiske utvanningen av de eksisterende aksjene. Når det gjelder utvanning, stiller imidlertid ikke bruk av frittstående tegningsretter de eksisterende aksjonærene bedre enn ved konvertering av obligasjoner.
Thor Christian Moen
tcm@forsberglaw.no
