En mann fra Sri Lanka uten arbeidstillatelse jobbet for et firma i ett år og ti måneder. Høyesterett har nylig avklart bøtenivået for langvarig bruk av ulovlig arbeidskraft. Bøtenivået kan bli høyt også når arbeidstager ikke blir utnyttet.
Det har lenge vært straffbart for arbeidsgivere å bruke ulovlig arbeidskraft. Etter den någjeldende straffelovs § 28 er strafferammen bøter eller fengsel i inntil to år. I dette tilfellet var det det foretaket som var tiltalt, og da er det kun bot som er aktuelt. Arbeidsgiver hadde fått en bot på 400 000 kroner av påtalemyndigheten. Spørsmålet Høyesterett avgjorde, var hvor høyt bøtenivået skal være ved langvarig bruk av ulovlig arbeidskraft.
Høyesterett pekte på at forbudet mot bruk av ulovlig arbeidskraft står sentralt i norsk innvandringspolitikk, og at hensynet til allmennprevensjon står sterkt. Lovbruddene kan være vanskelig å oppdage og innebærer ofte utnyttelse av mennesker i en vanskelig situasjon. Misbruk av utenlandsk arbeidskraft undergraver ordnede lønns- og arbeidsvilkår og kan gi et urimelig konkurransefortrinn til skade for seriøse aktører. Samtidig la Høyesterett til grunn at den konkrete straffen må stå i et rimelig forhold til det lovbruddet som er begått.
Høyesterett viste til at det fins lite sammenlignbar høyesterettspraksis for bruk av ulovlig arbeidskraft over lang tid. I en sak fra 2015 idømte Høyesterett et helseforetak en bot på én million kroner for grovt uaktsom medvirkning til utilbørlig utnyttelse av tre utenlandske sykepleiere, men Høyesterett fant at den saken ga liten veiledning for den nye saken fordi helseforetakets forhold i saken fra 2015 var lang grovere.
Påtalemyndigheten hadde tatt utgangspunkt i et bøtedirektiv som Oslo politidistrikt utferdiget i 2019 for bøter for vanlig forekommende forhold. Direktivet er felles for Oslo, Øst, Sør-Øst, Sør-Vest og Agder politidistrikter og skal «fremme likebehandling på tvers av distriktene ved utstedelse av forelegg». Etter direktivet er bøtenivået for profesjonelle arbeidsgivere kr 50000 for første arbeidsdag og kr. 5000 per påfølgende arbeidsdag. Bøtedirektivet er ikke bindende for domstolene, men Høyesterett har i to tidligere saker fastslått at direktivet likevel gir et rimelig utgangspunkt for straffutmålingen. Etter direktivet ville boten for renholds- og budbilfirmaet som ansatte mannen fra Sri Lanka bli rundt 2,2 millioner kroner. Påtalemyndigheten hadde altså gitt en bot på et langt lavere beløp enn dette.
Ved den konkrete vurdering av bøtenivået fant Høyesterett likevel at de to tidligere høyesterettsavgjørelsene bare gir et rimelig utgangspunkt for straffutmålingen i det nedre skikt. I denne saken tilsa prinsippet om at straffen må stå i et rimelig forhold til grovheten av forbrytelsen at boten ble på 300 000 kroner. Høyesterett la vekt på at arbeidstager hadde en forsvarlig lønn, at det ble foretatt skattetrekk, og at han ikke ble utnyttet på noen måte.
Også arbeidsgivere som ellers opptrer seriøst og skikkelig, men som ikke har rutiner for å sjekke at samtlige ansatte har lovlig opphold og arbeidstillatelse, kan altså få en betydelig bot.
Per Forsberg
pf@forsberglaw.no
