En kontraktspart er ansvarlig overfor kontraktsmotparten for en underentreprenørs mangel ved oppfyllelse av kontrakten. Men hva hvis underentreprenøren skader eiendom som ikke er del av kontraktsgjenstanden?
Høyesterett fant nylig i en sak (HR-2020-1120-A) at en hovedentreprenør som skulle utbedre to moloer for Kystverket ikke var ansvarlig overfor Staten for skade på et sjømerke, som også var eid av Kystverket. Skaden oppsto da underentreprenøren mistet kontrollen over slep av en lekter med steinmasser som skulle brukes til å utbedre en av to moloer i Andenes havn.
Det er sikker ulovfestet rett at en kontraktspart som bruker en kontraktsmedhjelper til å oppfylle kontrakten, er ansvarlig overfor kontraktsmotparten for kontraktshjelperens uaktsomme feil eller mangler ved oppfyllelse av kontrakten, inkludert skade på kontraktsgjenstanden. Det samme er avtalefestet i entreprisekontrakten som Staten v/Kystverket benyttet i denne kontrakten – NS 8406. At kontraktsmotparten kan holde kontraktsparten ansvarlig for mangler ved den avtalte ytelsen som skyldes feil av underentreprenører eller andre kontraktshjelpere, kan ha stor betydning hvis det ikke er midler å hente hos kontraktshjelperen, f.eks. ved konkurs. I denne saken var det ikke midler å hente hos underentreprenøren.
Men i dette tilfellet gjaldt det ikke en feil ved underentreprenørens kontraktsytelse. Det var ikke moloene som var blitt skadet, men en annen gjenstand – sjømerket – som ikke var omfattet av kontrakten. Det var tilfeldig at sjømerket var eid av kontraktsmotparten – Kystverket – og skaden kunne like gjerne ha rammet en utenforstående tredjepart, f.eks. hvis lekteren hadde skadet et skip i havnen. NS 8406 inneholder ikke – i motsetning til f.eks. NS 8405 og 8407 – bestemmelser om erstatningsansvar for skade som underentreprenøren påfører hovedentreprenørens ting. Spørsmålet for Høyesterett var derfor om hovedentreprenøren var ansvarlig for underentreprenøren etter de alminnelige erstatningsregler om erstatningsansvar utenfor kontrakt.
Høyesterett fastslo at hvis byggherren har gitt hovedentreprenøren tilgang til den skadede gjenstanden, er dette et argument for at hovedentreprenøren er ansvarlig for underentreprenørens skade på tingen. Det var imidlertid ikke tilfellet i denne saken ettersom sjømerket viste vei i seilingsleden. Høyesterett fant det ikke nødvendig å ta stilling til om underentreprenørens ansvar for skade på annet enn kontraktsgjenstanden etter alminnelig erstatningsrett må begrenses til objekter som underentreprenøren har fått tilgang til av byggherren. I stedet fastslo Høyesterett at det i slike tilfeller må foretas en konkret vurdering i den enkelte sak av om kontraktshjelperansvaret rekker lenger enn hovedentreprenørens ansvaret utenfor kontrakt.
I den konkrete vurderingen påpekte Høyesterett at skaden skjedde som ledd i oppfyllelsen av kontrakten – slepet av steinmasser fra indre havn til en av de moloene kontrakten gjaldt. Men ettersom det skadede sjømerket ikke var i hovedentreprenørens varetekt, ikke var plassert i anleggsområdet eller i umiddelbar nærhet til de moloene som skulle utbedres og var en del av den offentlige infrastrukturen i området, var det likevel ikke grunnlag for å holde hovedentreprenøren ansvarlig.
Per Forsberg
pf@forsberglaw.no
