Samferdselsdepartementet vil gi kommunene adgang til å pålegge grunneiere og andre å kreve betaling for parkering på private eiendommer. Hensikten er å styrke bymiljøer og redusere luftforurensning ved å redusere biltrafikken.
Samferdselsdepartementets forslag om parkeringslov har vært på høring i sommer. Lovforslaget går ut på at kommunene skal gis mulighet til å bestemme at nesten all organisert parkering skal være avgiftspliktig. Høringsfristen løp ut 15. september 2012, og det er ikke klart om lovforslaget vil bli fremmet for Stortinget.
Lovforslaget gir kommunene mulighet til å bestemme at nesten all parkering skal være avgiftspliktig, uansett om den skjer på offentlig eller privat eiendom, og uavhengig av om parkeringsplassene er allment tilgjengelige eller bare tilbys en begrenset personkrets – f.eks. ved en arbeidsplass.
Dersom kommunene treffer vedtak om avgiftsparkering, skal kommunene fastsette en minste størrelse på parkeringsavgiften, en øvre grense for gratis parkeringstid og total parkeringstid, samt minimumskrav til tidspunkter, ukedager og datoer for betalingsparkering.
Forslaget inneholder enkelte begrensninger i kommunenes rett til å pålegge betalingsparkering.
Kommunene skal ikke kunne pålegge betalingsparkering på bolig- og fritidseiendommer, i forbindelse med levering av biler til reparasjon, på bensinstasjoner, på eiendommer med 10 eller færre parkeringsplasser, på virksomheters eiendom eller steder der arbeid utføres (dog forutsatt at bilen er nødvendig for utførelsen av arbeidet), for funksjonshemmede og for hydrogen- og elbiler.
Derimot vil f.eks. kjøpesentre, som av konkurransegrunner ofte tilbyr gratis parkering, stå laglig til for hugg. Her kan nok den politiske kostnaden for kommune- og bystyrer bli liten ved å påby betaling dersom noen kjøpesentre allerede har avgiftsparkering.
Ett annet eksempel er arbeidsgivere som tilbyr gratis parkering til sine ansatte. Forutsatt at det er snakk om mer enn 10 parkeringsplasser, vil arbeidsgiver ikke lenger kunne tilby ansatte gratis parkeringsplasser. Lovforslaget forbyr videre at arbeidsgiver (eller andre) refunderer betalt parkeringsavgift. Dette skal kommunene føre tilsyn med, og det skal kunne ilegges tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved overtredelser.
Forutsetningen for at kommunene skal kunne pålegge betalingsparkering, er at innføring av betalingsparkering er egnet til å oppnå formålet om redusert biltrafikk. Kommunen kan heller ikke benytte lovhjemmelen til å vedta betalingsparkering i større omfang enn at betalingsparkeringen må være egnet til å redusere biltrafikken. Kommunene må således foreta en konkret vurdering av om de enkelte pålegg vil være egnet til å redusere biltrafikken, og det kan være nærliggende å anta at denne vurderingen vil gjøre bruken av parkeringsloven mindre omfattende enn den ved første øyekast kan synes å gi mulighet til.
Tonje Nesheim
tn@forsberglaw.no