Høyesterett har nylig fastslått at et stort revisjonsfirma selv må bære et tap påført en klient. Revisjonsfirmaet unnlot å melde kravet til sitt ansvarsforsikringsselskap innen et år etter at klienten varslet erstatningskrav og mistet dermed sin forsikringsdekning.
Det er blitt stadig større fokus på revisors erstatningsansvar som følge av egne feil og forsømmelser. I forhold til enkelte revisortjenester er erstatningsansvaret tilnærmet objektivisert. Dette gjelder særlig i forhold til attestasjonsoppdrag, som bekreftelse av innbetaling av aksjekapital. Det oppstår imidlertid stadig nye saker der revisor holdes ansvarlig for feilaktig rådgivning, særlig i tilknytning til skattemessige forhold.
Erstatningsansvaret dekkes i stor grad gjennom revisjonsfirmaenes pliktige ansvarsforsikringer. Det hjelper imidlertid lite med ansvarsforsikring hvis man ikke følger opp saken korrekt overfor forsikringsselskapet når den først er oppstått.
Høyesteretts dom i Deloitte-saken (avsagt 6. mai 2011) gjelder nettopp et slikt forhold. Deloitte hadde vært rådgiver og revisor for Ekko Eiendom AS, eierselskapet til den konkursrammede Notar-kjeden. I 1996 gjennomførte Ekko Eiendom AS en fisjon med råd fra Deloitte. Det var forutsatt at fisjonen skulle være skattefri. I et bokettersyn i 2001 fastslo imidlertid skattemyndighetene at reglene om skattefrie fisjoner var brutt på vesentlige punkter, og at fisjonen dermed var skattepliktig.
Skattesaken endte med at Ekko Eiendom AS måtte betale ca kr. 24 millioner i ekstra skatt.
Ekko Eiendom AS reiste sak mot Deloitte. I en rettskraftig lagmannsrettsdom fra 2007 ble Deloitte holdt ansvarlig for Ekko Eiendoms tap med i alt ca kr. 27 millioner.
Det oppsto deretter en tvist mellom Deloitte og forsikringsselskapet Zürich om hvem som skulle bære kostnaden med erstatningskravet. Denne tvisten ble nylig avgjort i Høyesterett.
Deloittes oppdragsansvarlige partner fikk i 2001 en e-post av Ekko Eiendoms representant der det ble bedt om at Deloitte bekreftet at de ville være erstatningsansvarlige for Ekko Eiendoms tap. Forsikringsselskapet ble imidlertid først orientert om saken i 2003.
Det følger av forsikringsavtaleloven § 8-4 at sikrede (dvs. revisjonsfirmaet) mister sitt krav på erstatning fra forsikringsselskapet dersom kravet ikke er meldt forsikringsselskapet innen ett år etter at sikrede har fått kunnskap om de forhold som begrunner kravet. Høyesterett kom til at den meldingen oppdragsansvarlig partner hadde fått i 2001 fra Ekko Eiendom, var tilstrekkelig dokumentasjon for ”de forhold som begrunner kravet”. Ettårsfristen begynte dermed å løpe på dette tidspunkt, og ved meldingen til forsikringsselskapet i 2003 var fristen oversittet.
Høyesterett frifant dermed Zürich forsikring for erstatningskravet, og Deloitte måtte selv betale erstatningen på kr. 27 millioner til Ekko Eiendom.
Advokat Svein Egil L. Heikvam
seh@forsberglaw.no
