Tilbake

Nyhetsbrev om koronavirus / 2020

Stadig flere virksomheter opplever bortfall av omsetning og arbeidsoppgaver på grunn av koronaviruset og har behov for kostnadskutt ved permittering.

Adgangen til å permittere er ikke lovregulert, men bygger på arbeidsgivers styringsrett og praksis gjennom lang tid. Men arbeidsgiver står ikke fritt til å beslutte permittering. Både uskrevne regler og tariffavtaler setter krav til hva virksomheten kan beslutte og hvordan arbeidsgiver skal gå frem.

Permitteringslønnsloven og reglene om dagpenger er endret slik at arbeidsgivers lønnsplikt etter at permittering er iverksatt er redusert til to dager og at de permitterte er sikret full lønn inntil 6 G i de første 20 dagene.

Saklig grunn
Permittering krever saklig grunn. Saklig grunn forutsetter at det oppstår en forbigående arbeidsmangel som arbeidsgiver ikke kan erstatte med andre inntektsgivende arbeidsoppgaver. Mange virksomheter opplever nå bråstopp i virksomheten, f.eks. frisører og andre virksomheter som er pålagt å holde stengt. Andre virksomheter ser omsetningen tørke inn til ingenting som følge av redusert etterspørsel, f.eks. små og store virksomheter innen reiseliv. En tredje gruppe er virksomheter som opplever en mer begrenset reduksjon i omsetning som gir behov for å begrense åpningstiden, f.eks. butikker. Virksomheten kan også selv bli rammet ved at ansatte er syke eller i karantene på grunn av koronaviruset. Endelig kan virksomheter oppleve at råvarer eller tjenester fra leverandører uteblir. Dette kan medføre driftsforstyrrelser som forhindre virksomheten fra å beskjeftige hele eller deler av den øvrige arbeidsstokken. Alle disse typetilfellene kan gi saklig grunn for permittering, men det må vurderes konkret for hver enkelt virksomhet.

Permitteringsvarsel – to uker eller to dager?
Permittering må varsles skriftlig. Varslingsfristen ved permittering er 14 dager. Dette gjelder direkte for tariffbundne virksomheter, men det er tradisjon for å følge regelen også for andre virksomheter. Etter hovedavtalen mellom LO og NHO kan arbeidsgiver likevel permittere med to dagers varsel ved situasjoner som nevnt i arbeidsmiljølovens § 15-3 (10) inkludert «uforutsette hendelser». Tilsvarende må gjelde også for ikke tariffbundne virksomheter.

Den enkelte virksomhet må vurdere konkret om problemene som koronaviruset forårsaker, er en uforutsett hendelse som gir så akutte problemer at man kan permittere på to dagers varsel. Permitteringsvarselet må inneholde bestemte opplysninger for å være gyldig.

Drøftelser med de ansatte
Hovedavtalen mellom LO og NHO krever drøftelser med de ansatte før permittering skal iverksettes, og at det settes opp protokoll fra drøftelsene. Disse bestemmelsene gjelder ikke for virksomheter som ikke er tariffbundet. Men arbeidsgiver bør likevel konsultere de ansatte om planene før permittering besluttes og iverksettes. For virksomheter som ikke har tillitsvalgte, vil ikke allmøte være et godt alternativ med de anbefalinger som gis fra Folkehelseinstituttet om begrenset kontakt. Informasjon pr. e-post til de ansatte med oppfordring til å gi kommentarer før beslutning treffes, kan da være et alternativ.

Hvem skal permitteres?
Etter hovedavtalen mellom LO og NHO kan arbeidsgiver fravike ansiennitet som utvelgelsesgrunn hvis saklig grunn tilsier det. Også arbeidsgivere som ikke er tariffbundet må imidlertid følge saklige kriterier ved utvelgelse av dem som skal permitteres, uten at ansiennitet av den grunn har noen forrang. Arbeidsgiver vil ofte ha saklig grunn til å permittere de arbeidstagerne som til daglig utfører de arbeidsoppgavene som blir borte eller som må innskrenkes. Arbeidsgiver må imidlertid foreta en konkret vurdering også av hvem som skal permitteres.

Alternativer til permittering
Frivillig lønnsnedgangfor å hindre permitteringer er mulig, men forutsetter i tilfelle enighet med de ansatte. Bedriften kan ikke ensidig sette ned lønnen for å unngå permitteringer. Såkalt roterende permitteringer også mulig. Det vil si at man fordeler permitteringsfraværet mellom ansatte etter tur for at ikke noen ansatte skal få hele belastningen.

Per Forsberg
pf@forsberglaw.no

For å lette situasjonen for privatpersoner og næringsliv som følge av Covid-19, har myndighetene vedtatt endel endringer vedrørende skatt og avgifter. Det er i første rekke snakk om tiltak som kan bedre likviditeten.

For mange av endringene vil det komme mer utfyllende regler, og det forventes at det også kommer ytterligere endringer.

Betalingsfristen for 1. termin av forskuddsskatten er utsatt fra 16. mars til 1. mai.

Selskaper kan midlertidig få tilbakeført 22 prosent av underskudd for 2020 mot skatt betalt i 2019 og 2018, inntil en grense på 30 MNOK. Dette får først likviditetseffekt ved skatteoppgjøret for 2020, det vil si i 2021.

Betalingsfristen av merverdiavgift for 1. termin som skulle betales 14. april et utsatt. Ny frist er ennå ikke fastsatt.

Det er også varslet at arbeidsgiveravgiften reduseres med fire prosentpoeng i to måneder. Iverksettelsesdato ventes kunngjort fredag.

I tillegg forventes det at fristen for betaling av arbeidsgiveravgift utsettes.

Satsen for merverdiavgift på 12 prosent (persontransport, overnatting mv) reduseres til 8 %. Nærermer regler kommer.

Arbeidsgivere må fortsatt levere a-melding 5. i påfølgende måned, men bestemmelsene om tvangsmulkt ved forsinket betaling er midlertidig satt ut av kraft. Det oppfordres likevel til rettidig levering da a-meldingen bruks av NAV for å utbetale riktige ytelser ved sykepenger og dagpenger.

Svært mange må regne med en større eller mindre inntektsnedgang i år, både selvstendig næringsdrivende og lønnstagere. En praktisk viktig ordning er derfor adgangen til å be om endring av forskuddsskatt/skattekort. Gå inn på https://www.skatteetaten.no/person/skatt/skattekort/bestille-endre/og naviger videre derfra.

Jens I. Kobro
jik@forsberglaw.no

Mange virksomheter opplever nå at de ikke får varer eller tjenester fra leverandører eller at de selv ikke kan levere som normalt. I hvilken grad suspenderer koronaviruset kontraktsforpliktelser?

Force majeure eller vis major (større krefter) er en romerrettslig betegnelse på omstendigheter utenfor menneskelig kontroll og som det derfor på forhånd er klart at mennesker ikke kan avverge.Ved force majeure vil den normale adgangen til å kreve oppfyllelse av kontrakten bortfalle så lenge force majeure-sitasjonen varer, med mindre annet er avtalt.

Mange kontrakter inneholder imidlertid en force majeure-klausul som regulerer hvilke situasjoner som representerer force majeure og hvilke virkninger dette skal ha. Om koronaviruset fritar for forpliktelser, må da i utgangspunktet avgjøres på bakgrunn av en konkret tolkning av kontraktens definisjon av force majeure. Det er ikke uvanlig at epidemier og/eller pandemier inngår i definisjonen av force majeure som eksempler på situasjoner som dekkes av begrepet. Etter vår vurdering er det mye som tilsier at et omfattende koronautbrudd og de restriksjonene som myndighetene har iverksatt vil kunne kvalifisere som en force majeure-begivenhet uavhengig av om det spesielt er nevnt i kontrakten.

Betingelser for fritak som følge av koronaviruset
Det avgjørende er om konsekvensene som virusutbruddet medfører gjør det umulig eller ekstraordinært vanskelig å oppfylle kontrakten. Dersom hindringene skapt av virusutbruddet skal være ansvarsfriende som force majeure kreves det i utgangspunktet (1) at kontraktsparten ikke burde ha forutsett hindringen ved kontraktsinngåelsen, og (2) at kontraktsparten heller ikke med rimelighet kunne forventes å unngå eller overvinne følgene av hindringen.

Betingelse (1) medfører at oppfyllelse av kontrakter som er inngått etter at utbruddets omfang ble allment kjent, må oppfylles som forutsatt, og partene vil være avskåret fra å påberope seg korona-problemene som force majeure. Det betyr også at for nye kontrakter som inngås mens utbruddet ikke er under kontroll, bør partene ta et klart forbehold som knytter seg til oppfyllelseshindringer som følge av koronaviruset.

For betingelse (2) kreves det normalt ikke at det er fysisk eller praktisk mulig å komme rundt hindringen. Hvor langt en kontraktspart må strekke seg for å overkomme eller unngå virkningene av virusutbruddet, er avhengig av en konkret og skjønnsmessig vurdering av hva som er forholdsmessige tiltak. Kravene vil måtte avpasses etter hvilke konsekvenser som en ikke-oppfyllelse av en kontraktsforpliktelse plikt vil ha for kontraktsmotparten.

Virkninger av at koronaviruset utgjør force majeure
Virkningene av force majeure må alltid vurderes med utgangspunkt i kontraktens regulering av virkningene. Hvis kontrakten er taus, gjelder normalt følgende prinsipper:

Varslingsplikt: En part som er rammet, må varsle medkontrahenten om at han som følge av en force majeure-situasjon en er forhindret fra å oppfylle sine kontraktsforpliktelser. Det bør varsles straks, og man kan miste adgangen til å påberope force majeure og/eller bli erstatningsansvarlig for det tap medkontrahenten påføres ved å varsle for sent.

Bortfall av misligholdssanksjoner: Hvis levering er forhindret av force majeure, vil medkontrahenten som hovedregel være avskåret fra å kreve erstatning for forsinkelse eller dagbøter. Motparten kan på sin side ha rett til å holde tilbake betaling grunnet den manglende leveringen. Det vil normalt ikke være adgang til å kreve retting eller utførelse av garantiarbeider så lenge kontraktsmotparten er forhindret fra å utføre slikt arbeid.

Heving: Heving vil som hovedregel ikke være avskåret dersom forsinkelsen som følge av force majeure-situasjonen likevel utgjør et vesentlig mislighold. Force majeure-klausuler inneholder ofte bestemmelser som angir hvor lenge force majeure-situasjonen må vedvare før kontrakten kan heves.

Kostnader:Hvis kontrakten ikke angir noe annet, vil partene som hovedregel selv måtte dekke kostnader som påløper i forbindelse med en force majeure-situasjon.

Dag Thorstensen
dt@forsberglaw.no