Tilbake

Nyhetsbrev nr. 2 / 2012

I statsbudsjettet for 2013 foreslår Regjeringen nye regler for skattefri omdannelse fra NUF til AS.

Det er blitt stadig mer aktuelt for virksomheter som driver som NUF – dvs. norsk filial av utenlandsk selskap – å overføre virksomheten til et norsk aksjeselskap i stedet. Dette skyldes bl.a. at minimumskravene til aksjekapital i norske aksjeselskaper ble redusert fra kr. 100 000 til kr. 30 000 i år og muligheten til fravalg av revisor for små virksomheter.

​Skal en slik omdannelse gjøres skattefritt, må man i dag gå veien om fusjon mellom det utenlandske selskapet og et norsk aksjeselskap. Fusjonsreglene er teknisk kompliserte og innebærer bl.a. at man må forholde seg til selskapslovgivningen i flere land.

​Regjeringen foreslår nå at det innføres regler om skattefri omdannelse av NUF til AS etter modell av reglene om skattefri omdannelse av enkeltpersonforetak til AS. Bakgrunnen for forslaget er å legge til rette for at omdannelsesprosessen skal bli enklere og mindre kostnadskrevende enn i dag.

​De nærmere vilkårene for skattefri omdannelse vil bli fastsatt ved forskrift. Det vil trolig bli stilt krav om at omdannelse skal skje til et nystiftet AS og at omdannelsen må skje innen 1. juli for å få virkning for hele det aktuelle inntektsåret.

Regjeringen foreslår at de nye reglene trer i kraft straks, men reglene vil antagelig først få praktisk betydning fra og med 2013.

​

Svein Egil L. Heikvam
seh@forsberglaw.no

Samferdselsdepartementet vil gi kommunene adgang til å pålegge grunneiere og andre å kreve betaling for parkering på private eiendommer. Hensikten er å styrke bymiljøer og redusere luftforurensning ved å redusere biltrafikken.

Samferdselsdepartementets forslag om parkeringslov har vært på høring i sommer. Lovforslaget går ut på at kommunene skal gis mulighet til å bestemme at nesten all organisert parkering skal være avgiftspliktig. Høringsfristen løp ut 15. september 2012, og det er ikke klart om lovforslaget vil bli fremmet for Stortinget.

Lovforslaget gir kommunene mulighet til å bestemme at nesten all parkering skal være avgiftspliktig, uansett om den skjer på offentlig eller privat eiendom, og uavhengig av om parkeringsplassene er allment tilgjengelige eller bare tilbys en begrenset personkrets – f.eks. ved en arbeidsplass.​

Dersom kommunene treffer vedtak om avgiftsparkering, skal kommunene fastsette en minste størrelse på parkeringsavgiften, en øvre grense for gratis parkeringstid og total parkeringstid, samt minimumskrav til tidspunkter, ukedager og datoer for betalingsparkering.​

Forslaget inneholder enkelte begrensninger i kommunenes rett til å pålegge betalingsparkering.

Kommunene skal ikke kunne pålegge betalingsparkering på bolig- og fritidseiendommer, i forbindelse med levering av biler til reparasjon, på bensinstasjoner, på eiendommer med 10 eller færre parkeringsplasser, på virksomheters eiendom eller steder der arbeid utføres (dog forutsatt at bilen er nødvendig for utførelsen av arbeidet), for funksjonshemmede og for hydrogen- og elbiler.

Derimot vil f.eks. kjøpesentre, som av konkurransegrunner ofte tilbyr gratis parkering, stå laglig til for hugg. Her kan nok den politiske kostnaden for kommune- og bystyrer bli liten ved å påby betaling dersom noen kjøpesentre allerede har avgiftsparkering. ​

Ett annet eksempel er arbeidsgivere som tilbyr gratis parkering til sine ansatte. Forutsatt at det er snakk om mer enn 10 parkeringsplasser, vil arbeidsgiver ikke lenger kunne tilby ansatte gratis parkeringsplasser. Lovforslaget forbyr videre at arbeidsgiver (eller andre) refunderer betalt parkeringsavgift. Dette skal kommunene føre tilsyn med, og det skal kunne ilegges tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved overtredelser.

Forutsetningen for at kommunene skal kunne pålegge betalingsparkering, er at innføring av betalingsparkering er egnet til å oppnå formålet om redusert biltrafikk. Kommunen kan heller ikke benytte lovhjemmelen til å vedta betalingsparkering i større omfang enn at betalingsparkeringen må være egnet til å redusere biltrafikken. Kommunene må således foreta en konkret vurdering av om de enkelte pålegg vil være egnet til å redusere biltrafikken, og det kan være nærliggende å anta at denne vurderingen vil gjøre bruken av parkeringsloven mindre omfattende enn den ved første øyekast kan synes å gi mulighet til.

​

Tonje Nesheim
tn@forsberglaw.no

Mattilsynet har sendt utkast til forskrift om EUs matinformasjonsforordning ut på høring, men har meddelt at reglene kan tas i bruk før forskriften blir vedtatt.

Utkastet til den nye matinformasjonsforskriften er basert på matinformasjonsforordningen (Forordning (EU) nr. 1169/2011), som dels utvider og dels samordner reglene om merking av næringsmidler i gjeldende direktiver og forordninger om merking i EU.

Matinformasjonsforordningens bestemmelser om næringsdeklarasjon innebærer krav om næringsdeklarasjon på nesten alle ferdigpakkede matvarer. Kravene omfatter ikke kosttilskudd og naturlig mineralvann og næringsmidler listet opp i forordningens Vedlegg V, samt drikker med mer enn 1,2 vol % alkohol.

Gjeldende EU-direktiver og -forordningene er gjennomført i norsk rett gjennom matlovsforskriften, forskrift om ernærings- og helsepåstander, forskrift om deklarasjon om næringsinnhold og næringsmiddelsforskriften. Disse forskriftene er fortsatt i kraft og må følges, mens den nye matinformasjonsforskriften ikke kan vedtas som norsk lov før forordningen er behandlet av EØS-komitéen og gjort til en del av EØS-avtaleverket. Det er uvisst hvor lang tid dette vil ta.

Matinformasjonsforordningen trådte i kraft i EU 12. desember 2011, men de fleste bestemmelsene vil fortsette å gjelde frem til 13. desember 2014. Frem til dette tidspunktet kan næringsdrivende i EU altså markedsføre næringsmidler fullt ut etter de gamle reglene om merking. Samtidig gjelder en overgangsordning hvor næringsdrivende frem til 13. desember 2014 kan velge å merke næringsmidler etter matinformasjonsforordningens regler på frivillig basis. Begrunnelsen for overgangsordningen er at virksomhetene skal gis mulighet til å endre alle nødvendige elementer i merkingen samtidig.

Mattilsynet legger imidlertid til grunn at matforordningens regler og tidsfristene for overgangsordninger vil bli de samme når matinformasjonsforskriften vedtas i Norge. For å skape like konkurransevilkår for norske virksomheter har tilsynet derfor meddelt at næringsmidler allerede nå kan merkes etter matinformasjonsforordningens regler, forutsatt at forordningens regler følges fullt ut. Så lenge norske virksomheter følger de nye reglene, vil altså Mattilsynet ikke gripe inn mot næringsmidler som er merket etter de nye, ennå ikke vedtatte reglene selv om merkingen strider mot gjeldende forskrifter om merking.

De tidligere direktivene og forordningene blir ikke opphevet før 13. desember 2014. Matinformasjonsforordningen åpner likevel for at næringsmidler som er produsert og merket før 13. desember 2014, kan sluttselges uten at det er satt noen tidsfrist for dette. Dette vil gjelde på tilsvarende vis når den nye forskriften blir vedtatt i Norge.

Per Forsberg
pf@forsberglaw.no

Investorene vil ikke tegne aksjer, og bankene vil ikke gi lån til næring. Bedriftene finansierer seg derfor oftere i obligasjonsmarkedet. Men obligasjonslån kan ha endel skattekonsekvenser investorene bør tenke igjennom.

Mens gevinst på aksjer som ikke er personlig eid, er omfattet av fritaksmetoden og dermed i det alt vesentlige er skattefri, vil gevinst på obligasjoner (i hovedsak bestående av renteelementet) være skattepliktig. På den annen side vil tapet ved realisasjon av obligasjoner – som tap på selve obligasjonen – ikke alltid være fradragsberettiget. Det blir ytterligere komplisert dersom det benyttes konvertible obligasjoner, det vil si at lånet som ytes helt eller delvis kan konverteres til aksjer.

Høyesterett har slått fast at gevinst ved konvertering av konvertible obligasjoner ikke omfattes av fritaksmetoden. I den aktuelle dommen hadde Hafslund Venture og Elkem benyttet konverteringsretten i obligasjonslånet og tegnet aksjer i REC. Elkem fikk omtrent to milliarder kroner i gevinst og Hafslund omtrent 1,6 milliarder kroner. Høyesterett kom til at konverteringen utgjorde en skattepliktig gevinst ved realisasjon av fordringer da obligasjonene var å anse som mengdegjeldsbrev. For en del av lånet var det kun utstedt 31 (ikke noterte) obligasjoner, men også disse få obligasjonene var å anse som mengdegjeldsbrev i lovens forstand.

Det litt kjedelige er nok her at selv om gevinsten ble skattepliktig, vil ikke et eventuelt senere tap på aksjene bli fradragsberettiget for aksjer solgt av selskaper som nevnt er omfattet av fritaksmetoden. Og siden dommen gjaldt obligasjoner konvertert til aksjer i REC, er vel tap på aksjeposten en nærliggende mulighet.

Dersom det i stedet hadde vært benyttet en kombinasjon av rentebærende lån og frittstående tegningsretter – som er aksjelovens betegnelse på opsjoner til å tegne aksjer som ikke er knyttet til eierskap til allerede utstedte aksjer – ville utfallet blitt annerledes. Frittstående tegningsretter er et instrument som omfattes av fritaksmetoden. Gevinsten ved bruk av tegningsretten som følge av at tegningskursen er lavere enn verdien av aksjen som tegnes, ville følgelig ikke vært skattepliktig.

Når det er aktuelt å finansiere selskapet med konvertible obligasjoner, vil investorenes mulighet til avkastning ved konvertering av gjeld til aksjer til gunstigere kurs enn selskapets verdi tilsier, tilsi en lavere rente enn for vanlige obligasjonslån. På den annen side vil en konvertering innebære en høy pris for de eksisterende aksjonærene. Jo bedre selskapet går, jo større blir den økonomiske utvanningen av de eksisterende aksjene. Når det gjelder utvanning, stiller imidlertid ikke bruk av frittstående tegningsretter de eksisterende aksjonærene bedre enn ved konvertering av obligasjoner.

Thor Christian Moen
tcm@forsberglaw.no

Skattedirektoratet har nylig uttalt at overdragelse av fastlegepraksis og fysioterapivirksomheter medfører overdragelse av identifiserbare immaterielle driftsmidler og ikke goodwill.

Goodwill er i økonomisk og regnskapsmessig forstand den merverdien av en virksomhet som ikke kan knyttes til identifiserbare eiendeler i virksomheten – håndfaste eller immaterielle (f. eks. varemerker). Også i skatterettslig sammenheng er det forskjell på goodwill og identifiserbare immaterielle eiendeler. Goodwill som erverves fra andre, for eksempel gjennom kjøp av en virksomhet, kan avskrives gjennom saldosystemet med 20 % pr år.

​

Identifiserbare immaterielle eiendeler kan derimot ikke avskrives gjennom saldosystemet. Disse eiendelene skal i stedet avskrives lineært over sin forventede levetid, men avskrivning er bare tillatt i den utstrekning eiendelen har et åpenbart verdifall. Kan det ikke konstateres et åpenbart verdifall, er det ikke adgang til å avskrive eiendelen. Inngangsverdien på slike eiendeler kan i stedet fradragsføres på det eventuelle fremtidige tidspunkt hvor det kan konstateres at eiendelen er realisert eller tapt.

​Forskjellen i skattemessig behandling av goodwill og immaterielle eiendeler har ført til en lang rekke tvister mellom skattemyndighetene og skattyterne. Trenden har vært at stadig flere forhold knyttet til en virksomhet er ansett som identifiserbare immaterielle driftsmidler.

​Nå har altså Skattedirektoratet strammet skruen en omdreining for fastleger og fysioterapeuter som driver praksis med offentlig driftstilskudd.

​For fastlegepraksisenes del legger Skattedirektoratet til grunn at det i realiteten overdras pasientlister som gir en sikker inntekt for legen basert på det offentlige basistilskuddet og antall pasienter på listen. Direktoratet legger til grunn at denne retten til sikker inntekt er rettslig beskyttet og dermed representerer en verdi som er identifiserbar og kontrollerbar.

​Tilsvarende legger direktoratet til grunn at driftstilskuddet til fysioterapeuter er identifiserbart og rettslig beskyttet. Også her foreligger dermed et identifiserbart immaterielt driftsmiddel.

​Selv om en del av vederlaget skal tilordnes disse identifiserbare immaterielle driftsmidlene, er det ikke utelukket at det også kan foreligge goodwill ut over disse verdiene. Det vil dermed være behov for å fastsette en verdi på det immaterielle driftsmiddelet som pasientlistene utgjør. Verdien må fastsettes konkret i det enkelte tilfelle. Direktoratet har likevel gitt noen generelle anvisninger.

​Når det gjelder fastlegepraksisene, skal verdien beregnes ut fra to års drift. For fysioterapihjemlene foreligger det en fast formel i rammeavtalen mellom KS og Fysioterapeutforeningen.

​

Svein Egil L. Heikvam
seh@forsberglaw.no