Tilbake Nyhetsbrev nr. 1 / 2016
Tilbake
Ole Morten Huseby ny partner
Advokat Ole Morten Huseby tiltrådte som ny partner i Advokatfirmaet Forsberg DA fra 1. februar. Han kommer fra stilling som partner i Advokatfirmaet Haavind.
Ole Morten Huseby er en meget anerkjent og erfaren advokat som vil styrke vår kompetanse vesentlig innenfor flere områder. Han er ranket i publikasjoner som European Legal Experts (Legal 500) og Chambers. Han er også hovedredaktør for Praktisk Juss i Gyldendal Rettsdata siden 2008 og sensor i skatterett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Tidligere har Ole Morten vært leder av skatteavdelingen i Advokatfirmaet Haavind og partner og leder av skatteavdelingen i DLA Piper, advokat i Skattebetalerforeningen og dommerfullmektig ved Holmestrand tingrett. Han var medlem av Advokatforeningens permanente skattelovutvalg fra 1999 til 2005, og leder av utvalget fra 2005 til 2009. Han har også vært sekretær for IFA (International Fiscal Association Norway Branch). Videre har han operativ ledererfaring fra øvrig næringsvirksomhet som adm. dir. i Askia Invest ASA – Management for Hire-oppdrag (1998 – 2001) og har hatt styreverv innenfor ulike bransjer.
Ole Morten har publisert en rekke artikler om selskapsrettslige og skattemessige spørsmål og er en aktiv foredragsholder og kursleder innenfor skatterett, selskapsrett og transaksjonsrettslige emner for Juristenes utdanningssenter, Den Norske Revisorforening, Siviløkonomforeningen (Econa) og NARF (Regnskap Norge). Han har blant annet vært fast foredragsholder på det årlige skattekurset i Sandefjord i 10 år.
Konkurranseklausuler: Krav om redegjørelse og lønn
Nye regler om konkurranseklausuler trådte i kraft ved årsskiftet. Arbeidsgiver må betale lønn og gi redegjørelse for behovet for beskyttelse ved bruk av klausulen. Eldre avtaler må endres innen ett år.
Reglene om konkurranseklausuler for arbeidstagere er flyttet fra avtalelovens § 38 til nytt kapittel 14 A i arbeidsmiljøloven. I tillegg inneholder kapittel 14 A regler om kundeklausuler og ikke-rekrutteringsklausuler, som tidligere ikke var lovregulert. Avtalelovens § 38 første ledd er språklig modernisert uten realitetsendringer og vil fortsatt regulere konkurranseklausuler for selvstendige konsulenter og andre som ikke er arbeidstagere.
Konkurranseklausuler er avtaler som begrenser en ansatts rett til å ta ansettelse hos annen arbeidsgiver eller drive, medvirke i eller eie konkurrerende virksomhet.
Konkurranseklausuler som ikke gjelder lenger enn ett år fra opphøret av arbeidsforholdet, vil være lovlig for arbeidsgivere med særlig behov for vern mot konkurranse. Behovet må bedømmes for den enkelte avtale, men det må dreie seg om bedriftshemmeligheter eller knowhow. Ved oppsigelse fra arbeidsgiver er konkurranseklausulen bare bindende hvis arbeidsgiver har saklig grunn for oppsigelsen.
Ved bruk av konkurranseklausulen må arbeidsgiver innen fire uker gi en skriftlig redegjørelse for hvorfor klausulen blir påberopt og hvilket særlig behov for vern som gjør seg gjeldende. Loven bestemmer ikke hva som skjer dersom redegjørelse ikke gis, men det er meget mulig at en domstol da vil sette klausulen til side.
Arbeidsgiver må betale 100 prosent av avtalt arbeidsvederlag opp til 8 G (for tiden ca. kr. 720 000) og deretter minst 70 prosent av avtalt arbeidsvederlag over 8 G. Den totale kompensasjonen kan ved avtale begrenses til 12 G.
Kundeklausuler forbyr en ansatt å kontakte arbeidsgivers kunder etter arbeidsforholdets opphør. Arbeidsgiver trenger ikke et særlig behov for vern for å kunne avtale en kundeklausul, men forbudet kan bare gjelde kunder som den ansatte har hatt kontakt med eller ansvar for det siste året. Kundeklausuler kan heller ikke ha lengre varighet enn maksimalt ett år. Ved oppsigelse av den ansatte kreves også her saklig grunn for at arbeidsgiver skal kunne påberope klausulen. Arbeidsgiver må gi en skriftlig redegjørelse for om en kundeklausul vil bli gjort gjeldende, og i tilfelle for hvilke kunder.
Ikke-rekrutteringsklausuler er enten avtaler som forbyr en ansatt å medvirke til at kolleger tar ansettelse hos en ny arbeidsgiver eller avtaler mellom to virksomheter om ikke å rekruttere ansatte fra hverandre. Den første typen avtaler er ikke regulert i de nye bestemmelsene, og slike avtaler kan dermed i prinsippet inngås fritt.
Avtaler mellom arbeidsgivere om ikke å rekruttere ansatte fra den andre virksomheten, er derimot ikke lenger lovlig. I forbindelse med virksomhetsoverdragelse kan slike forbud likevel benyttes i inntil seks måneder etter avslutning av forhandlingene om virksomhetsoverdragelse.
Reglene om konkurranse- og kundeklausuler gjelder ikke for virksomhetens øverste leder dersom lederen har frasagt seg slike rettigheter mot etterlønn før fratreden.
For konkurranse- eller kundeklausuler som ble inngått før 1. januar 2016, får de nye bestemmelsene ikke virkning før 1. januar 2017. Arbeidsgivere bør derfor undersøke om eksisterende konkurranseklausuler strider mot de nye reglene og eventuelt inngå nye før 1. januar 2017.
Per Forsberg
Nettoskatt på pokergevinster – fradrag for tap og innsats
Nye regler om konkurranseklausuler trådte i kraft ved årsskiftet. Arbeidsgiver må betale lønn og gi redegjørelse for behovet for beskyttelse ved bruk av klausulen. Eldre avtaler må endres innen ett år.
Reglene om konkurranseklausuler for arbeidstagere er flyttet fra avtalelovens § 38 til nytt kapittel 14 A i arbeidsmiljøloven. I tillegg inneholder kapittel 14 A regler om kundeklausuler og ikke-rekrutteringsklausuler, som tidligere ikke var lovregulert. Avtalelovens § 38 første ledd er språklig modernisert uten realitetsendringer og vil fortsatt regulere konkurranseklausuler for selvstendige konsulenter og andre som ikke er arbeidstagere.
Konkurranseklausuler er avtaler som begrenser en ansatts rett til å ta ansettelse hos annen arbeidsgiver eller drive, medvirke i eller eie konkurrerende virksomhet.
Konkurranseklausuler som ikke gjelder lenger enn ett år fra opphøret av arbeidsforholdet, vil være lovlig for arbeidsgivere med særlig behov for vern mot konkurranse. Behovet må bedømmes for den enkelte avtale, men det må dreie seg om bedriftshemmeligheter eller knowhow. Ved oppsigelse fra arbeidsgiver er konkurranseklausulen bare bindende hvis arbeidsgiver har saklig grunn for oppsigelsen.
Ved bruk av konkurranseklausulen må arbeidsgiver innen fire uker gi en skriftlig redegjørelse for hvorfor klausulen blir påberopt og hvilket særlig behov for vern som gjør seg gjeldende. Loven bestemmer ikke hva som skjer dersom redegjørelse ikke gis, men det er meget mulig at en domstol da vil sette klausulen til side.
Arbeidsgiver må betale 100 prosent av avtalt arbeidsvederlag opp til 8 G (for tiden ca. kr. 720 000) og deretter minst 70 prosent av avtalt arbeidsvederlag over 8 G. Den totale kompensasjonen kan ved avtale begrenses til 12 G.
Kundeklausuler forbyr en ansatt å kontakte arbeidsgivers kunder etter arbeidsforholdets opphør. Arbeidsgiver trenger ikke et særlig behov for vern for å kunne avtale en kundeklausul, men forbudet kan bare gjelde kunder som den ansatte har hatt kontakt med eller ansvar for det siste året. Kundeklausuler kan heller ikke ha lengre varighet enn maksimalt ett år. Ved oppsigelse av den ansatte kreves også her saklig grunn for at arbeidsgiver skal kunne påberope klausulen. Arbeidsgiver må gi en skriftlig redegjørelse for om en kundeklausul vil bli gjort gjeldende, og i tilfelle for hvilke kunder.
Ikke-rekrutteringsklausuler er enten avtaler som forbyr en ansatt å medvirke til at kolleger tar ansettelse hos en ny arbeidsgiver eller avtaler mellom to virksomheter om ikke å rekruttere ansatte fra hverandre. Den første typen avtaler er ikke regulert i de nye bestemmelsene, og slike avtaler kan dermed i prinsippet inngås fritt.
Avtaler mellom arbeidsgivere om ikke å rekruttere ansatte fra den andre virksomheten, er derimot ikke lenger lovlig. I forbindelse med virksomhetsoverdragelse kan slike forbud likevel benyttes i inntil seks måneder etter avslutning av forhandlingene om virksomhetsoverdragelse.
Reglene om konkurranse- og kundeklausuler gjelder ikke for virksomhetens øverste leder dersom lederen har frasagt seg slike rettigheter mot etterlønn før fratreden.
For konkurranse- eller kundeklausuler som ble inngått før 1. januar 2016, får de nye bestemmelsene ikke virkning før 1. januar 2017. Arbeidsgivere bør derfor undersøke om eksisterende konkurranseklausuler strider mot de nye reglene og eventuelt inngå nye før 1. januar 2017.
Per Forsberg
Slutt på dokumentavgift ved skattefri omdannelse
Fra 1. januar 2016 skal det ikke lenger betales dokumentavgift ved overføring av grunnbokshjemmel til fast eiendom i forbindelse med skattefri omdannelse. Det skal heller ikke betales omregistreringsavgift ved overføring av motorvogner.
Skattefri omorganisering kan gjøres på flere måter etter skattelovens regler. Vanlige former for omorganisering er fisjon, fusjon, omdannelse til aksjeselskap og konsernintern overdragelse.
Overføring av grunnbokshjemmel til fast eiendom i forbindelse med fisjon og fusjon har lenge vært fritatt fra dokumentavgift. Andre former for omorganisering, som omdannelse av enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper til aksjeselskap, har imidlertid ikke vært fritatt fra dokumentavgift. Dette har særlig skapt problemer ved omdannelse av enkeltpersonforetak og ANS/DA’er som har drevet virksomhet med utleie av fast eiendom, der den faste eiendommen skal overføres til aksjeselskapet.
For å legge til rette for likebehandling også ved andre former for omorganiseringer har Stortinget derfor innført en ny unntaksregel i vedtaket om dokumentavgift for 2016. Det fremgår av beslutningen at overføring av hjemmel til fast eiendom ved omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven § 11-2 til § 11-5 (fusjon og fisjon), § 11-11 (fusjon over landegrensene) og § 11-20 (skattefri omdannelse) ikke lenger skal utløse dokumentavgift. Unntaket gjelder imidlertid ikke konserninterne overføringer.
Tilsvarende unntak er gitt for omregistreringsavgift for kjøretøy som overføres i forbindelse med omdannelsen.
Det er en forutsetning for det nye unntaket at både omorganiseringen og hjemmelsoverføringen skjer etter 1. januar 2016. Det er ikke åpnet for fritak for hjemmelsoverføringer som relaterer seg til omdannelse som ble gjennomført i 2015 eller tidligere.
Svein Egil Heikvam
Kjøp av AS med pant i selskapets eiendeler
Næringsdepartementet foreslår å gjøre det enklere å finansiere kjøp av aksjene i et selskap når kjøper er aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Høringsforslaget likestiller andre aksjeselskaper med eiendomsaksjeselskaper.
En lovendring i 2013 skulle gjøre det enklere å yte finansiell bistand ved erverv av aksjer eller rett til erverv av aksjer i selskapet mot sikkerhet i selskapets eiendeler. Etter en forskrift til loven gjelder et unntak for rene eiendomsselskaper som ikke har annen virksomhet. Andre aksjeselskaper må derimot søke Nærings- og fiskeridepartementet om unntak.
Forenklingen har ikke fungert så godt som forventet. I praksis er det vanskelig å få til slik finansiering siden omfanget av sikkerheten bare kan være innenfor utbyttegrunnlaget i selskapet, og siden kjøper må stille sikkerhet for pantet. Et selskap kan ha relativt store verdier som kunne vært pantsatt, men samtidig ha lite rom for utbytte. Videre vil det i praksis være sjelden at kjøper av selskapet har tilstrekkelige egne verdier som kan stilles som «retursikkerhet» for det pant som oppkjøpsselskapet kan stille med
En høyesterettsdom fra 2013 har dessuten skapt usikkerhet om når eiendomsaksjeselskaper er innenfor unntaket i forskriften, og for andre typer oppkjøp er søknadsprosessen hos departementet ofte en langdryg affære.
Etter forslaget skal det innføres et generelt unntak fra forbudet mot bruk av selskapets midler til kjøp av selskapet når kjøper er et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Det vil likevel fortsatt gjelde omfattende saksbehandlingsregler som må overholdes for at sikkerhetsstillelsen skal være tillatt. Styret skal bl.a. sørge for at det foretas en kredittvurdering av kjøper, og styrets vedtak om bistand må godkjennes av generalforsamlingen med 2/3 flertall. Videre må det utarbeides en redegjørelse som skal opplyse om den nærmere bakgrunnen for forslaget og hvordan dette kan påvirke selskapet. Dersom styret skulle feile her eller dersom redegjørelsen ikke bygger på en forsvarlig vurdering, sitter nok styreansvaret relativt løst.
Forslaget til endringer retter seg bare mot aksjeselskaper fordi departementet mener at tilsvarende endring i allmennaksjeloven vil være i strid med direktiv 2012/30/EU. Selv om det blir et skille mellom aksjeloven og allmennaksjeloven, er det etter departementets vurdering viktigere å forenkle regelverket for aksjeselskaper enn at reglene skal være fullstendig harmonisert.
Dersom forslaget blir gjennomført, vil det antagelig heretter bli enklere å få lån til oppkjøp av aksjeselskaper. Trolig vil det fremdeles være lettest å få finansiert eiendomsselskaper, men også andre selskaper med eiendeler som kan pantsettes vil kunne bli enklere oppkjøpskandidater.
Thor Christian Moen
Ny finansforetakslov
Ny og vesentlig enklere lov om finansforetak og finanskonsern trådte i kraft fra 1. januar 2016. Lovgivningen om finansforetak og finanskonserner har vært spredt og lite oversiktlig, og den nye loven gir vesentlig bedre oversikt og brukervennlighet.
Regelverket på finansmarkedsområdet har vært gjennom stor utvikling de siste tiårene, bl.a. som følge av tilpasninger til utvikling i EU-/EØS-retten. Utviklingen har i stor grad skjedd ved at det er gjort tilpasninger i de ulike regelverkene, og det samlede regelverket har dermed fremstått som omfattende, fragmentert og tildels svært vanskelig tilgjengelig.
Ved finansforetaksloven er sentrale deler av regelverket samlet i én felles lov. Loven erstatter bl.a. sparebankloven, forretningsbankloven, og finansieringsvirksomhetsloven, og medfører dessuten endringer i forsikringsvirksomhetsloven. Målet med å samle regelverket i én felles lov, har vært å gjøre regelverket mer oversiktlig og brukervennlig.
Finansforetaksloven tar først og fremst sikte på å samle regelverket, mens de materielle regler i det alt vesentlige er videreført. Det er likevel gjort nødvendige tilpasninger for å samle de ulike regelverkene til én felles lov, og regelverket er på enkelte områder også materielt endret.
Finansforetaksloven introduserer begrepet finansforetak, som erstatter og utvider det tidligere finansinstitusjonsbegrepet. Begrepet benyttes nå som et samlebegrep for de ulike virksomhetene som omfattes av loven, herunder banker, kredittforetak, finansieringsvirksomheter mv. Finansforetakene er underlagt et felles regelverk for bl.a. konsesjonsbehandling, eierkontroll, foretaksendringer, virksomhetskrav m.v
Loven inneholder videre regler om bl.a. finanskonserner og om samarbeid mellom ulike finansforetak som ikke inngår i konserner. Videre klargjør loven regelverket knyttet til norske finansforetaks virksomhet i utlandet, samt for utenlandske finansforetaks virksomhet i Norge, mer tilgjengelig.
Eksisterende finansforetak er gitt en overgangsperiode på ett år for å tilpasse seg endringene i finansforetaksloven. I denne perioden vil også eksisterende forskrifter gjelde. Finansdepartementet har sendt forslag til nye forskrifter til finansforetaksloven på høring, og det er ventet at nye forskrifter vil tre i kraft innen overgangsordningen løper ut.
Det er verdt å merke at det i høringsforslaget er foreslått at de ulike forskrifter som er tilknyttet de tidligere ulike regelverkene. skal samles i og erstattes med én felles finansforetaksforskrift. Det er imidlertid foreslått at enkelte større forskrifter, slik som f.eks. forskrift om egenkapitalkrav og Solvens II-forskriften for forsikringsforetak, skal videreføres som egne forskrifter. Høringsfristen er 1. april 2016.
Advokat Tonje Nesheim