Tilbake

Nyhetsbrev november 2023

Regjeringens forslag til nye regler for kjønnsrepresentasjon i styrer i aksjeselskaper behandles nå i Stortinget. De nye reglene trer i kraft fra 2024 med overgangsregler til 2028. Selskaper som ikke oppfyller kravene, kan bli tvangsoppløst.

I allmennaksjeselskaper (ASA) er det i dag krav om minst 40 % representasjon av begge kjønn. Regjeringen fremmet rett før sommeren en proposisjon for Stortinget hvor det er forslått å innføre tilsvarende krav for aksjeselskaper (AS), stiftelser, samvirkeforetak og boligbyggelag samt ansvarlige selskaper som bare har juridiske personer som deltagere. Det antas at forslaget blir behandlet i høst, og at reglene vil tre i kraft fra 2024 med noen overgangregler frem til 1. juli 2028.

I stedet for å knytte kjønnsrepresentasjonen til en prosentsats, har man listet opp hvor mange styremedlemmer det maksimalt kan være av hvert kjønn ved konkrete tall for antall styremedlemmer opp til og med åtte. Er det bare to styremedlemmer, stilles det ikke krav. Ved tre eller fire styremedlemmer skal det maksimalt være to av samme kjønn. Ved fem eller seks styremedlemmer, skal det maksimalt være tre av hvert kjønn. Ved syv styremedlemmer skal det maksimalt være fire av samme kjønn, Ved åtte styremedlemmer skal det maksimalt være fem av hvert kjønn. Ved ni eller flere styremedlemmer skal maksimalt 60 % ha samme kjønn.

Kravene knytter seg enten til antall ansatte i selskapet eller størrelsen på selskapets inntekter. Alle selskaper med mer enn 30 ansatte omfattes. Alle selskaper som har driftsinntekter og finansinntekter som samlet overstiger kr 50 mill. omfattes også. Overskrides en av grensene, gjelder reglene. Alle ansatte teller med, og deltidsansatte teller som 0,5 ansatt. Det er også mer detaljerte regler for hvordan man teller ansatte, og hvordan man håndterer kjønnsrepresentasjon for styremedlemmer valgt av de ansatte. I konserner gjelder reglene for hvert enkelt konsernselskap, og det skjer ingen konsolidering for konsernspissen.

Det legges opp til en gradvis innføring slik at det først blir selskaper med mer enn kr 100 mill. i inntekter som omfattes. Deretter innføres det for alle med mer enn 50 ansatte. Så går man gradvis ned til selskaper som enten har mer enn 30 ansatte eller kr 50 mill. i inntekter. Det siste trinnet forventes gjennomført 1. juli 2028.

Undersøkelser i Brønnøysundregistrene viser at det allerede fra første trinn vil være behov for ca. 6 600 nye styremedlemmer. Det er nærliggende å tro at disse kravene vil gi et økt fokus på styrearbeid og også vil øke størrelsen på styrehonorar og ønsket om styreansvarsforsikring.

For de selskapene som vil bli omfattet, kan det være hensiktsmessig allerede nå å begynne å tenke på styrets sammensetning fremover.

Jens I Kobro
jik@forsberglaw.no

Forsikringsmegleren var erstatningsansvarlig for ikke å ha sørget for tilstrekkelig forsikringsdekning. En oppfordring om å kontrollere at opplysningene i polisen var korrekte, førte ikke til at forsikringen ble avkortet.

Saken dreide seg om profesjonsansvar for Pareto Forsikringsmegling AS (Pareto), som var forsikringsmegler for dørprodusenten Trevaren Eydehavn AS (Trevaren). Trevaren hadde tegnet forsikring av bl.a. maskiner, inventar og løsøre (MIL) hos Landkreditt Forsikring. Saksøkt var AIG Europe S.a., som var Paretos ansvarsforsikringsselskap. Produksjonslokalene til Trevaren brant ned til grunnen i 2020, og maskiner og varelager m.v. ble fullstendig ødelagt. MIL-forsikringen var en såkalt førsterisikoforsikring, som innebar forsikring opp til et fastsatt beløp, som var satt til 5,1 millioner, mens Trevarens tap var vesentlig høyere. Pareto hadde ikke identifisert denne underdekningen ved gjennomgåelsen av Trevarens forsikringsbehov. Etter såvel forskrift om forsikringsmegling som forsikringsmeglingsavtalen var kjernen av Paretos oppdrag å identifisere forsikringsbehovet og risikoen for manglende dekning.

Agder lagmannsrett fant at forsikringsmegleren var erstatningsansvarlig for denne feilen med grunnlag i det det alminnelige uaktsomhetsansvaret. Etter Høyesteretts praksis er profesjonsansvaret ikke et eget ansvarsgrunnlag ved siden av uaktsomhetsansvaret, men en streng aktsomhetsnorm som gjelder for profesjonsutøvere ved vurderingen av uaktsomhetsansvaret. Trevaren hadde ikke lest forsikringsvilkårene. Lagmannsretten fant at hvis Trevaren hadde lest forsikringsvilkårene, ville misforståelsen om hva som var dekket kunne ha vært ryddet av veien og tapet unngått. Lagmannsretten avkortet dermed forsikringsutbetalingen med 1/3 av det udekkede tapet etter skadeserstatningslovens § 5-1 om skadelidtes medvirkning. Trevaren anket til Høyesterett, som slapp spørsmålet om rettsanvendelsen knyttet til avkorting av erstatningen på grunn av skadelidtes medvirkning inn til behandling. Lagmannsrettens avgjørelse om at Pareto hadde opptrådt uaktsomt var dermed rettskraftig avgjort.

Det er et vilkår for avkorting etter skl. § 5-1 at skadelidte har utvist "skyld", og at det er årsakssammenheng mellom skadelidtes opptreden og skaden. Høyesterett fant at spørsmålet om hvorvidt Trevaren kunne bebreides for ikke å ha lest vilkårene, måtte vurderes ut fra hvilke krav det var naturlig å stille til forsikringstagers opptreden i den konkrete situasjonen. I denne sammenheng var det relevant først å vurdere hva som var Paretos oppdrag og utførelsen av dette. Høyesterett pekte på at både etter forskrift om forsikringsmegling og etter forsikringsmeglingsavtalen var kjernen av Paretos oppdrag å identifisere forsikringsbehovet og risikoen for manglende dekning. Paretos uaktsomhet knyttet seg til kjernen av oppdraget, nemlig å identifisere forsikringsbehovet og som en del av dette å identifisere risikoområder for manglende dekning. Høyesterett presiserte at dette er noe annet enn å sette riktig forsikringssum for de eiendeler som er dekket, noe som i utgangspunktet er avhengig av forsikringstagers opplysninger.

Når det gjaldt Trevarens opptreden, anførte Pareto hadde i en e-post bedt om at Trevaren skulle kontrollere at "opplysningene som fremkommer i polisen er korrekt", og at "vilkår og sikkerhetsforskrifter blir gjennomgått og tilpasset bedriftens internkontroll." AIG anførte at Pareto med dette hadde gitt Trevaren en uttrykkelig oppfordring om å lese forsikringsvilkårene, men det var Høyesterett ikke enig i. Høyesterett fant at den naturlige forståelsen av dette var at det gjaldt opplysninger som Trevaren selv hadde kommet med. E-posten kunne derfor ikke forstås som en oppfordring om å gjennomgå forsikringsvilkårene i sin helhet.

Det er verd å merke seg at situasjonen ville ha vært en annen hvis Trevaren hadde kjøpt direkte av forsikringsgiver. Dette følger av en annen avgjørelse av Høyesterett fra 2003 hvor forsikringen ble avkortet med en firedel fordi forsikringstager ikke hadde gjennomgått vilkårene for å sjekke at yrkesskadeforsikring var omfattet.

Per Forsberg
pf@forsberglaw.no

For noen er det mulig å redusere formuesskatten for 2023 ved å få registrert en kapitalforhøyelse før årsskiftet, men registrering må innsendes i løpet av få uker.

Ved formuesligningen verdsettes aksjer i ikke børsnoterte selskaper som hovedregel til verdien 01.01 i inntektsåret (året før man leverer skattemeldingen). Det vil si at ved skattefastsettelsen for 2023 vil det være verdien på aksjene 01.01.2023 som legges til grunn.

Hvis det har skjedd kapitalendringer i selskapet i løpet av 2023, f.eks. ved fisjon/fusjon eller ved nytegning av aksjer, forskyves verdsettelsen ett år frem i tid, til 01.01.2024.

For selskaper som har hatt verdifall på eiendelene i løpet av året, f.eks. fordi man har realisert tap (eksempelvis på børsnoterte aksjer), kan det være en fordel å få forskjøvet verdsettelsestidspunktet til 01.01.2024. Det samme kan f.eks. gjelde hvor man har næringseiendommer hvor formuesfastsettelsen har sammenheng med rentenivået. Høyere rente vil normalt tilsi lavere verdsettelse. Verdinedgang kan gi mindre formuesskatt for aksjonærene.

På grunn av kravet om seks ukers kreditorfrist er det ikke lenger mulig å starte og få gjennomført fisjon/fusjon eller kapitalnedsettelse i 2023.

Derimot er det mulig å få registrert en (mindre) kapitalforhøyelse før 31.12.2023. Det haster imidlertid da Brønnøysundregistrene har opplyst at slike meldinger (elektroniske) må være sendt senest 4. desember 2023 for at man skal være sikker på at endringen blir registrert i inneværende år. Meldinger på papir må være mottatt senest 30. november.

Trenger du ytterligere opplysninger eller bistand til å vurdere om du bør gjennomføre en kapitalforhøyelse før årsskiftet eller bistand med gjennomføringen, kan du kontakt oss.

Jens I Kobro
jik@forsberglaw.no

Habilitet har vært mye fremme i den politiske nyhetsdekningen den siste tiden. Men habilitet er like viktig for andre yrkesgrupper som dommere og styremedlemmer. Her er noen råd om hvordan du kan unngå å behandle saker hvor du burde fratre.

Ordet habilitet kommer av det latinske ordet «habilis», som betyr «passende, dyktig». En person er habil når vedkommende oppfyller de egenskaper som loven krever for å kunne uføre en viss handling for eksempel fatte en beslutning med rettslig virkning. En person er inhabil når vedkommende ikke kan behandle en sak på grunn av sin tilknytning til saken eller personer som vil kunne bli berørt av sakens utfall. Et typisk eksempel vil være at en dommer ikke kan behandle en sak der han har et nært slektskapsforhold til en av partene. Faren for inhabilitet gjør at en dommer er pålagt alltid å spørre partene om de har innvendinger mot hans rolle saken.

Formålet med habilitetsreglene er å sikre upartiske avgjørelser og dermed bidra til å opprettholde troverdigheten og tilliten til den som treffer beslutninger. Reglene skal sørge for at beslutningstager har en fri og ubundet innstilling til saken som behandles. Har man særlige personlige interesser i sakens utfall, oppstår risiko for at denne tilknytningen kan få innflytelse på utfallet av saken. Hvis en beslutningstager i et kollegium mangler habilitet, blir beslutningen ugyldig dersom beslutningstagerens deltagelse kan ha innvirket på beslutningen. For dommere og forvaltningstjenestemenn vil inhabilitet vanligvis alltid føre til at beslutningen blir ugyldig.

Det avgjørende for om en beslutningstager er inhabil, er om det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til beslutningstagerens upartiskhet. Hvis slike forhold foreligger, kan man ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av den aktuelle saken.

Enten du er beslutningstager som ansatt i en offentlig virksomhet, eller fatter beslutninger som medlem av styret for et privat selskap eller organisasjon, bør du vurdere din habilitet basert på følgende kontrollspørsmål.

• Foreligger det vennskaps- eller motsetningsforhold mellom deg og den som blir direkte berørt av det du bestemmer eller er med på å bestemme?
• Er det nære kollegiale relasjoner mellom deg og berørte parter?
• Er du på noen måte selv direkte berørt eller part i saken?
• Har du nær tilknytning til noen som er berørt av saken?
• Er du gift, samboer eller forlovet med en part?
• Er du fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part?
• Er du i slekt- eller svogerskap med en part?
• Har du ledende stilling eller styreverv eller vesentlig eierposisjon i et selskap/forening/stiftelse som er part i saken?
• Innebærer saken en særlig fordel eller ulempe for deg eller noen som du har nær personlig tilknytning til?

Hvis svaret er ja på et av spørsmålene ovenfor, foreligger det mest sannsynlig inhabilitet. Du kan da ikke delta i beslutninger som berører den aktuelle person, sak, organisasjon, selskap m.v.

I kollegiale organer, for eksempel et styre, bør habilitetsspørsmål behandles i møte. Hvis du kommer til at det kan foreligge "særegne forhold" for deg i den aktuelle saken, må du selv reise spørsmål om din habilitet. Møteleder skal da ta opp spørsmålet før saken behandles. Den inhabile må fratre, og eventuelt varamedlem tiltrer. Et folkevalgt organ avgjør selv om et medlem er inhabilt og stemmer over habilitetsspørsmålet. 

Dag Thorstensen
dt@forsberglaw.no

Høyesterett har avgjort at som hovedregel må 90 prosent av aksjene i et eiendomsselskap komme på andre hender for å utløse en avtalt forkjøpsrett til fast eiendom. Partene kan likevel avtale noe annet.

I mange tilfeller er det praktisk å avtale forkjøpsrett til fast eiendom. Det kan ofte variere hvor detaljerte avtaler som ligger til grunn. Løysningsrettslova kommer til anvendelse for forkjøpsretter dersom ikke noe annet er avtalt. Næringseiendommer er typisk eid av eiendomsselskaper hvis eneste formål er å eie den aktuelle eiendommen, og overdragelse av næringseiendommer skjer ofte ikke ved et direkte salg av eiendommen, men i stedet ved at aksjene i eiendomsselskapet skifter eier. På denne måten sparer kjøper dokumentavgift, og driften i eiendomsselskapet kan videreføres uendret uten behov for å reforhandle leiekontrakter o.l. Hvis det er et eiendomsselskap som har avtalt forkjøpsrett til en eiendom selskapet eier, blir det et spørsmål om når salg av aksjer utløser eiendomsretten.

Dette spørsmålet måtte Høyesterett ta stilling til i HR-2023-1250-A. To selskaper som eide næringseiendommer i Bremanger hadde avtalt gjensidig forkjøpsrett. Etter at det ene eierselskapet fikk økonomiske vanskeligheter, innløste den opprinnelige aksjeeieren i dette selskapet en del av sine aksjer, samtidig som tre nye aksjeeiere tegnet seg for nye aksjer. Den opprinnelige aksjeeieren ble sittende igjen med en tredjedel av aksjene i selskapet. Spørsmålet var om dette utløste forkjøpsretten.

Høyesterett tok utgangspunkt i løysningsrettslovas § 11, 5. avsnitt, som bestemmer følgende:

«Hefter forkjøpsrett på ein eigedom som høyrer til eit selskap, kan retten til å løyse eigedomen gjerast gjeldande når ein så stor del av aksjane eller selskapspartane skifter eigar at styringsretten i selskapet kjem på andre hender.»

I denne saken var det et spørsmål om hvorvidt innløsning og nytegning av aksjer innebar at aksjene "skifter eigar" og dessuten hvor stor andel av aksjene som må overdras for at «styringsretten i selskapet» regnes som overdratt. Lignende spørsmål kan oppstå ved fusjon og fisjon. Høyesterett påpekte at et ordinært salg naturligvis vil innebære at aksjene skifter eier. Men Høyesterett behøvde ikke ta stilling til om innløsning og nytegning innebar at «aksjane … skiftar eigar»etter løsningsrettsloven.

For Høyesterett var det avgjørende at «styringsretten i selskapet» ikke var kommet på andre hender som følge av endringene|. Høyesterett la ikke vekt på aksjelovens flertallsregler eller definisjon av «bestemmende innflytelse». Høyesterett fant at det i stedet må vurderes om realiteten er at eiendommen er overdratt til nye eiere – dvs. om «aksjeoverføringene … er så omfattende at de kan likestilles med overføring av den faste eiendommen». Høyesterett fant at hovedregelen være at 90 % av aksjene må overføres til nye eiere for at styringsretten i selskapet anses overdratt og forkjøpsretten utløses. 

Det er verdt å merke seg at Høyesterett åpner for at det i tillegg til å vurdere hvor mange stemmeberettigede aksjer som er overdratt, også må legges vekt på vedtak i selskapet og på aksjonæravtaler som påvirker hvem som styrer selskapet, samt på om eierskapet etter overføringen er konsentrert på én eller få aksjonærer eller om det er spredt tynnere.

For parter som ønsker forutberegnelighet, er det ett råd som gjelder – å skrive gode avtaler som regulerer i hvilke tilfeller forkjøpsrett til eiendommen «smitter over» på aksjene i selskapet.

Tonje Nesheim
tn@forsberglaw.no

Staten kan tjene på lang saksbehandlingstid i saker der utfallet kan gjøre Staten erstatningspliktig. Har du et mulig erstatningskrav mot Staten, kan du risikere å måtte ta ut søksmål samtidig som forvaltningssaken pågår.

Høyesterett avgjorde tidligere i år spørsmålet om hvorvidt foreldelsesfristen begynner å løpe før forvaltningssaken er endelig avgjort i tvister hvor erstatningskrav mot det offentlige bygger på at et forvaltningsvedtak er beheftet med ansvarsbetingende feil.

Bakgrunnen for saken var flere vedtak om merverdiavgift og skatt som til slutt endte opp med søksmål mot Staten i 2019 for økonomisk tap som følge av ugyldige vedtak. To enkeltpersonforetak ble i 2011 ilagt merverdiavgift og tilleggsavgift for deler av virksomheten. Vedtakene ble påklaget, og i 2014 ble de opphevet. Deretter ble personforetakenes skatteligninger for 2009 endret i 2015. Igjen ble vedtakene påklaget, opphevet og til slutt omgjort i 2017. Da søksmålet ble reist, hadde det altså gått i underkant av to år siden forvaltningssaken var endelig avgjort, men henholdsvis fem år siden de første vedtakene ble opphevet og fire år siden skattyterne mottok endringsvedtakene. 

Krav på skadeserstatning eller oppreising foreldes tre år etter den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Foreldelsesfristen avbrytes blant annet hvis fordringshaveren tar rettslige skritt mot skyldneren. Det er med andre ord av vesentlig betydning for en mulig erstatningsberettiget når fristen begynner å løpe og når vedkommende tar ut søksmål.

Høyesterett la til grunn at foreldelsesfristen kan begynne å løpe før forvaltningsvedtaket som er grunnlaget for kravet er ferdig klagebehandlet, og eventuelt før vedtaket blir omgjort i klagesaken. Det avgjørende for om fristen begynner å løpe, er skadelidtes kunnskap om skaden og den ansvarlige. Kunnskapen må omfatte samtlige betingelser for erstatning, altså kunnskap om ansvarsgrunnlaget såvel som om tapet og årsakssammenhengen mellom feilen og tapet. Om lovens kunnskapskrav er oppfylt, vil alltid avhenge av en konkret vurdering i den enkelte sak.

I noen tilfeller vil skadelidte ikke få kunnskap om de feilene som gjør forvaltningsvedtaket ugyldig før ved klageinstansens behandling. Da begynner foreldesfristen ikke å løpe før ved klageinstansen vedtak. Høyesterett la på den annen side til grunn at den skadelidte ofte vil ha tilstrekkelig kunnskap om omstendighetene som danner grunnlaget for kravet allerede gjennom underinstansens vedtak. Dersom begrunnelsen for klagen er den samme som klageinstansen legger avgjørende vekt på i sin avgjørelse, vil ikke klagebehandlingen gi skadelidte noen ytterligere opplysninger. I slike tilfeller vil foreldelsesfristen derfor begynne å løpe allerede ved underinstansens vedtak.

Er man ikke sikker på når man tilstrekkelig kunnskap om skaden og tapet og årsakssammenhengen og følgelig når fristen begynner å løpe, kan man altså risikere at fristen er utløpt før forvaltningssaken er avgjort. Dette innebærer at man kan bli nødt til å ta ut søksmål mot Staten mens forvaltningssaken fortsatt pågår.

Kirsti H. Marthinsen
Praktikant@forsberglaw.no

Brønnøysundregistrene har nettopp lansert det digitale Løsøreregisteret på ny plattform. Hittil har næringslivet måtte vente fire dager på lån, men nå kan lån utbetales samme dag som det tinglyses.

Pant og tinglysninger ble tidligere registrert manuelt. På den nye plattformen skjer registreringene digitalt og umiddelbart i Løsøreregisteret, og informasjonen blir tilgjengelig i sanntid. Saksbehandlingstiden går dermed ned fra fire dager til sekunder, og lånekapital kan frigjøres raskere.

Løsøreregisteret behandler årlig nesten to millioner saker, og alle saker blir nå behandlet i den nye løsningen. For 2024 er det beregnet at denne effektiviseringen vil gi en nytteverdi for næringslivet på 187 millioner kroner.

I tillegg til redusert saksbehandlingstid slik at det går raskere å få utbetalt lån, er også oppslag mot registeret betydelig forbedret. Tidligere viste oppslag i registeret gårsdagens tinglysninger, mens alle nå har mulighet til å gjøre oppslag i sanntid. For bankene er dette en stor fordel ettersom de alltid har tilgang til oppdatert og riktig informasjon. Bankene kan dermed ta tryggere beslutninger med fullstendig innsikt i hva som er tinglyst.

Lanseringen av Løsøreregisteret på Registerplattformen er en del av BRsys-prosjektet, som skal samle alle Brønnøysundregistrenes tjenester på en felles nasjonal plattform. Formålet er å modernisere registertjenestene, forenkle prosessene og øke informasjonssikkerheten.

Per Forsberg
pf@forsberglaw.no