Tilbake

Nyhetsbrev juni 2022

Audi AG er i en fersk dom fra Borgarting lagmannsrett dømt til å betale 1,3 millioner kroner i erstatning til Starco Norge AS for et uberettiget krav om importforbud av italienske felger.

Advokat Dag Thorstensen i Advokatfirmaet Forsberg, som har ført saken for Starco Norge i alle instanser, er godt fornøyd med utfallet.

Den tyske bilprodusenten Audi AG fremsatte i 2020 et krav om importforbud for felgen Angel, som er produsert og designet av felgfabrikken GMP Group S.R.L. Kravet var blant annet begrunnet med at felgene krenket designrettighetene knyttet til en annen felg designet av Audi som var registrert hos patentmyndighetene med bedre prioritet enn Angel. Ved en kjennelse fra Oslo byfogdembete etter krav fra Audi om midlertidig forføyning oppnådde Audi å stanse felger som var på vei til den norske importøren Starco Norge AS. Kjennelsen medførte et importforbud for felgene i en periode på tre og en halv måned, som falt sammen med høysesongen for salg av felger. Starco Norge ble derfor påført et betydelig tap i denne perioden.

Advokatfirmaet Forsberg krevet på vegne av Starco opphevelse av importforbudet. Ved rettslig prøving av saken konkluderte Byfogden med at felgene ikke krenket Audis designrettigheter og hevet importforbudet. Saken ble deretter prøvet for Oslo tingrett i juni 2021. Tingretten kom til samme konklusjon og imøtekom også Starcos krav på erstatning. Audi ble i tingretten dømt til å betale 1,3 millioner kroner i erstatning til Starco, som tilsvarte tapt dekningsbidrag i forføyningsperioden. Videre ble Starco tilkjent 508 000 i saksomkostninger.

Audi anket saken til Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten var enig med tingretten, og anken ble forkastet i sin helhet. Starco ble tilkjent kr. 550 000 i saksomkostninger for lagmannsretten.

Lagmannsretten foretok en konkret og grundig vurdering av spørsmålet om designkrenkelse. Retten blant annet vekt på «hvilket mulighetsrom designeren hadde». Retten la til grunn at felgbransjen er en overbefolket sektor med liten variasjon i designen, og at designerens handlingsrom dermed er begrenset. Det ble videre lagt vekt på at Audis eget design ikke fremsto som nyskapende. Lagmannsretten pekte på «at den virkelig nyskapende designeren har krav på et større beskyttelsesområde enn den som bare har «flikket litt» på kjente former”. Med dette som utgangspunkt kom retten til at den informerte bruker fikk et annet helhetsinntrykk av Angel-felgen enn Audi-felgen, og at det var mangel på «deja vu» mellom de to felgtypene. Retten konkluderte også med at det ikke forelå noen forvekslingsfare etter markedsføringslovens § 30.

Dommen er ikke rettskraftig ennå, og ankefristen går ut 28. august 2022.
Dommen kan lastes ned her: Starco – Audi Dom.

Svært mange eier bolig og har felles gjeld med en samboer. Samboere bør inngå en samboeravtale som både regulerer eierforholdet til boligen og fordeling av faste utgifter, samt oppgjøret ved et eventuelt samlivsbrudd. Sammen med Gyldendal Rettsdata har Advokatfirmaet Forsberg laget en ny mal for avtaler mellom samboere.

Kjøp av bolig er for de fleste den største private investeringen privatpersoner gjør. Ofte kjøper samboere bolig sammen og tar opp felles banklån. Samboernes utgangspunkt kan være forskjellige, og samboeravtalen må tilpasses det enkelte samboerpar.

Har en eller begge samboerne eid bolig tidligere og derfor en større egenkapital, eller har en eller begge samboerne fått hjelp med egenkapital fra foreldre? Skal samboerne eie boligen 50/50, eller er en annen fordeling rimeligere på grunn av samboernes ulike egenkapital? Og hva med gjelden og andre utgifter – skal samboere dekke halvparten hver, eller er en annen fordeling mer passende på grunn av ulik egenkapital eller forskjell i inntekt?

Dette er spørsmål som samboere bør stille seg når de kjøper bolig sammen. Vår nye mal tar hensyn til at samboerforhold er varierte, og legger til rette for ulike modeller som passer det enkelte samboerpar.

Har samboerne lik egenkapital og skal betjene lånet med en halvpart hver, vil en 50/50- fordeling være mest naturlig. Har partene ulik egenkapital, kan løsningen enten være at samboerne har ulike eierbrøker eller at den ene samboeren skal betale en større andel av bankgjelden.

Samboere som ikke skriver samboeravtale, kan få ubehagelige overraskelser hvis samboerforholdet tar slutt. Når bruddet skjer, er det for sent å skrive en samboeravtale. Det fins ingen samboerlov som hjelper samboerne. En samboeravtale som bestemmer hvordan fordelingen skal skje, vil gjøre det økonomiske oppgjøret langt lettere.

For mange samboere kan det også være aktuelt å skrive testament hvor samboerne tilgodeser hverandre. På den måten kan samboeren slippe å måtte kjøpe ut samboerens foreldre hvis den ene faller fra.

Tonje Nesheim
tn@forsberglaw.no

Høyesterett har nå avgjort at en agent ikke trenger å ha direkte befatning med mottak og videresending av ordrer til hovedmannen for å være handelsagent etter agenturloven.

Saken gjaldt krav om sluttvederlag som handelsagent etter agenturlovens § 28. Spørsmålet i saken var om agenten var handelsagent i agenturlovens forstand, og derfor hadde krav på sluttvederlag hvis vilkårene for sluttvederlag var oppfylt, selv om ordrene ihvertfall etter 2008 gikk direkte fra detaljist og grossist til importøren. Etter agenturlovens § 1 første ledd er en handelsagent definert som en som i næringsvirksomhet etter avtale med hovedmannen skal “virke for salg eller kjøp for hovedmannens regning ved å innhente ordrer til hovedmannen”.

Partene hadde inngått en avtale om at agenten “aktivt og seriøst skulle fremme salget og distribusjonen av importørens produkter” til de store dagligvarekjedene i Nord-Norge. Agenten skulle etter avtalen fremme salget “best mulig gjennom regelmessige besøk hos detaljister og grossister.” Som vederlag skulle importøren motta provisjon av “netto fakturert grossistomsetning direkte eller indirekte” til agentens geografiske område. Det er blitt en stadig mer vanlig praksis i dagligvarebransjen at kundenes ordrer går direkte til hovedmannen. I tråd med dette hadde kundenes ordrer ikke blitt mottatt og videreformidlet av agenten til importøren.

Importøren anførte for Høyesterett at uttrykket “innhente ordrer” innebar at agenten måtte ha hatt befatning med ordrer som ble generert til importøren. Høyesterett var ikke enig i det. Selv om kjernen av uttrykket nok omfatter tilfeller der agenten selv innhenter ordrene og deretter videreformidler dem til hovedmannen, utelukker ikke ordlyden i agl. § 1 at ordrene går direkte fra kundene til hovedmannen. Videre påpekte Høyesterett at formålet med loven er å beskytte handelsagenten, og særlig mot å miste oppdraget uten vederlag etter å ha bygd opp kundekretsen for hovedmannen, samtidig som det alt vesentlige av arbeidsinnsatsen omfattes av vilkåret om å “virke for salg eller kjøp av varer for hovedmannens regning.” Selve ekspederingen av ordrene er ikke særlig arbeidskrevende, og formålsbetraktninger tilsier derfor ikke at en handelsagent også må ha hatt direkte befatning med ordrene.

Forarbeidene forutsetter også at bestemmelsen i agenturlovens § 1 skal forstås på samme måte som den tilsvarende bestemmelsen i art. 1 nr. 2 i EUs agentdirektiv (86/653/EØF). Enhver som er “handelsagent” i EF-direktivets forstand er derfor også “handelsagent” i agenturlovens forstand. Under saksforberedelsen hadde Høyesterett derfor innhentet en rådgivende tolkningsuttalelse fra EFTA-domstolen, som fastslo at art. 1 nr. 2 ikke forutsetter at agenten har direkte befatning med ordrer fra kunder til hovedmannen og heller ikke utelukker at ordrer går direkte fra kunder til hovedmannen.

Ettersom heller ikke agentdirektivet forutsetter at agenten må motta ordrer og videresende dem til hovedmannen, fant Høyesterett at heller ikke agenturlovens § 1 stiller noe slikt krav. Lagmannsrettens dom ble derfor opphevet, og kravet om avgangsvederlag kommer opp til ny behandling i lagmannsretten.

Per Forsberg
pf@forsberglaw.no

Regjeringen har som kjent foreslått betydelig skjerpet skatt for selskaper og eiere av selskaper som eier private formuesgjenstander som bolig, hytte, båt og fly. Her ser vi på muligheter for å tilpasse seg før reglene trer i kraft.

Høringsfristen for forslaget er 1. august. Reglene blir antagelig satt i kraft fra 1. januar 2023. Hensikten med forslaget er å stoppe selskapers (aksjeselskaper og ansvarlige selskaper) investeringer i bolig, fritidsbolig, båt, fly og helikopter som eierne kan bruke. Personlige aksjonærer som eier 50 % eller mer (eventuelt sammen med nærstående) rammes.

Også etter dagens regler skal et selskap bli uttaksbeskattet og en aksjonær bli utbyttebeskattet hvis aksjonæren bruker selskapets eiendeler uten å betale markedsmessig vederlag. Regjeringen mener imidlertid at slik bruk i stor grad ikke blir beskattet. Grunnlaget for skatt etter dagens regler er forskjellen mellom markedsmessig vederlag og det vederlag som aksjonæren faktisk betaler.

Etter de nye reglene fastsettes skattegrunnlaget både for selskapet og eieren til en sjablonmessig prosentsats av beregningsgrunnlaget. For bolig og fritidsbolig er prosentsatsen 0,5 % pr uke selskapet eier gjenstanden. For båt, fly og helikopter er satsen 2 % pr uke. Det blir henholdsvis 26 % og 104 % for et helt år. Beregningsgrunnlaget er det høyeste av omsetningsverdi og anskaffelsesverdi tillagt påkostninger. For å hindre omgåelser vil også salg av slike gjenstander fra AS til aksjonær bli gjenstand for uttaks- og utbytteskatt dersom vederlaget er mindre enn det høyeste av omsetningsverdi eller anskaffelsesverdi tillagt påkostning, utgifter til oppussing mv.

For å unngå en slik beskatning kan man enten sørge for at selskapet selger slike gjenstander før 31.12.2022 eller tilpasse eierstrukturen på selskapet.
Dersom selskapet selger eiendelen til aksjonærer eller aksjonærers nærstående, er det viktig at salget skjer til markedspris. Det er også viktig å følge de særlige reglene i aksjelovens § 3-8 om avtaler mellom selskap og aksjonær. Slike avtaler skal godkjennes av styret, styret skal utarbeide en redegjørelse for avtalen som blant annet bekrefter at det er rimelig samsvar mellom de verdiene selskapet skal yte og det selskapet skal motta og en revisor skal bekrefte redegjørelsen. Styrets redegjørelse skal straks sendes alle aksjonærer og til Foretaksregisteret.

Man kan også endre eierstrukturen i selskapet før årsskiftet slik at man ikke lenger har kontroll over selskapet sammen med nærstående. Men det er ikke sikkert at det holder å selge en del aksjer til en som ikke er nærstående for så å la denne også benytte gjenstanden. F.eks. dersom tre personer som ikke er nærstående eier et AS som har et privatfly som de deler på å bruke. I høringsforslaget er det varslet at kravet til kontrollerende eier kan bli satt lavere enn 50 % for å fange opp slike tilfeller.

Vi antar at de endelige reglene blir lagt frem sammen med statsbudsjettet for 2023 den 6. oktober. Ta kontakt om du har behov for bistand med klargjøring av og tilpasning til reglene.

Jens I Kobro
jik@forsberglaw.no